Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

ha omløp i hodet

Betydning og bruk

være rask i oppfatningen;
ha god forstand;
Se: omløp

omløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jordas omløp rundt sola tar ett år
  2. det å bevege seg i et sluttet system
    Eksempel
    • blodets omløp i kroppen
  3. Eksempel
    • sette penger i omløp;
    • et rykte som er kommet i omløp
  4. tid som går med til å dyrke alle vekstene i et vekselbruk én gang på samme jordstykket

Faste uttrykk

  • ha omløp i hodet
    være rask i oppfatningen;
    ha god forstand

Homo sapiens

substantiv ubøyelig

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkende, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, være klok’

Betydning og bruk

mennesket som zoologisk art

næringsvett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forstand på eller dyktighet til å slå seg fram økonomisk

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

dumming

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med liten forstand;
Eksempel
  • hun er så visst ingen dumming

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin intelligentia

Betydning og bruk

evne til logisk tenkning;
forstand
Eksempel
  • ha høy intelligens;
  • tegn på lav intelligens

Faste uttrykk

  • emosjonell intelligens
    evne til å forstå egne og andres følelser
  • kunstig intelligens
    datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å resonnere, lære og korrige seg selv
  • sosial intelligens
    evne til å omgås andre mennesker

intellekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin intellectus, av intelligere ‘forstå’

Betydning og bruk

forstand og fornuft
Eksempel
  • et lysende intellekt;
  • artiklene hennes er preget av et skarpt resonnerende intellekt

i ordets rette forstand

Betydning og bruk

i uttrykkets mest grunnleggende betydning;
Eksempel
  • det er en fjellandsby i ordets rette forstand

det ubevisste

Betydning og bruk

den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand;

Nynorskordboka 49 oppslagsord

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Homo sapiens

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkjande, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, vere klok’

Tyding og bruk

mennesket som zoologisk art

næringsvit, næringsvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forstand på eller dugleik til å skaffe seg økonomisk føremon

i ordets rette forstand

Tyding og bruk

i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket;
Sjå: forstand
Døme
  • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand

gå frå forstanden

Tyding og bruk

bli sinnssjuk;
Sjå: forstand
Døme
  • han heldt på å gå frå forstanden

i den forstand

Tyding og bruk

på den måten;
Sjå: den, forstand
Døme
  • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål

ha forstand på

Tyding og bruk

ha greie på;
Sjå: forstand
Døme
  • ha forstand på tekniske verktøy

klyftig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kluftich eller nederlandsk kluchtig; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

med god forstand;
Døme
  • vere klok og klyftig

intellektualisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå seinlatin intellectualis, av latin intellectus; jamfør intellekt

Tyding og bruk

filosofisk retning som legg vekt på forstand, tanke eller det teoretiske i motsetnad til viljen og kjenslelivet

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin intelligentia

Tyding og bruk

evne til logisk tenking;
forstand
Døme
  • folk med høg intelligens;
  • ha låg intelligens

Faste uttrykk

  • emosjonell intelligens
    evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å resonnere, lære og korrigere seg sjølv
  • sosial intelligens
    evne til omgåast andre menneske