Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
95 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
bite i det sure eplet
Betydning og bruk
finne seg i noe en ikke liker
;
Se:
bite
,
eple
Artikkelside
eplet faller ikke langt fra stammen
Betydning og bruk
brukt om person som ligner opphavet sitt
;
Se:
eple
Artikkelside
stridens eple
Betydning og bruk
det striden dreier seg om
;
Se:
eple
Artikkelside
falsk frukt
Betydning og bruk
fruktlignende del av plante,
for eksempel
jordbær og eple
;
Se:
falsk
,
frukt
Artikkelside
høsteple
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eple av en tidlig sort som ikke tåler vinterlagring
Artikkelside
halvspist
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
halvt oppspist
Eksempel
et halvspist eple
Artikkelside
halvråtten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
halvt
eller
delvis
råtten
Eksempel
et halvråttent eple
Artikkelside
halvmoden
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
delvis
moden
(1)
Eksempel
et
halvmodent
eple
Artikkelside
gomle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
gomme
(
1
I)
, opprinnelig ‘tygge med gommene’
Betydning og bruk
tygge makelig
Eksempel
sitte og
gomle
på et eple
Artikkelside
middelstor
,
middelsstor
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
mellomstor
Eksempel
et
middelstort
eple
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
nokolite
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje lite
;
heller mykje
;
ein del
Døme
det vart
nokolite
eple på treet
brukt som
adverb
vere
nokolite
tjukk
Artikkelside
frukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fruktr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
fructus
av
frui
‘nyte’
Tyding og bruk
etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
Døme
dyrke frukt og grønsaker
;
lage ein søt dessert med frukt
fruktemne
(1)
(hos
dekkfrøingar
) omlaga etter frøinga
;
i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar
bær
(
1
I
, 1)
,
steinfrukt
,
nøtt
(1)
og
kapsel
(5)
Døme
setje frukt
i
overført tyding
: utbyte, godt resultat, vinning
;
verknad
,
resultat
,
følgje
(
1
I
, 1)
,
produkt
(1)
Døme
hauste fruktene av arbeidet
;
tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging
;
samarbeidet bar frukter
Faste uttrykk
falsk frukt
fruktliknande plantedel (
til dømes
jordbær)
forboden frukt
det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
forboden frukt smaker best
Artikkelside
nappe
nappa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
hneppa
‘presse, trykkje’
Tyding og bruk
gripe og rykkje til seg
;
trive
,
plukke
Døme
nappe ut støpselet frå stikkontakten
;
fisken nappa
;
nappe høy
;
nappe augebryn med pinsett
;
nappe til seg eit eple frå kjøkenbordet
stele,
rappe
(
3
III)
Døme
tjuven nappa veska hennar
Artikkelside
makketen
,
marketen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
makk
(3)
har ete på
;
gjennomhola av makk
Døme
eit makkete eple
;
ein
makketen
stol
Artikkelside
mateple
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eple som høver betre til å lage (kokt) mat av enn til å bli ete som det er
Artikkelside
kvede
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
tre med kort stamme og kvite blomstrar i
rosefamilien
;
Cydonia oblonga
gul frukt med eple- eller pæreform av treet
kvede
(
1
I
, 1)
Døme
sylta kvedar
samnemning for lite tre eller busk av fleire slekter i rosefamilien, til dømes
eldkvede
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar har nok med sitt
;
la kvar få sitt
;
to eple på kvar
;
kvar sin dag
;
dei fekk kvart sitt eple
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
innleier ei indirekte spørjande leddsetning
Døme
ho spurde kvar han kom frå
;
dei visste kvar dei skulle gå
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
knaske
knaska
verb
Vis bøying
Opphav
av
knase
Tyding og bruk
tyggje høyrleg
Døme
knaske flatbrød
;
knaske på eit eple
Artikkelside
inkjekjønn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
genus neutrum
Tyding og bruk
grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i
;
nøytrum
;
til skilnad frå
hankjønn
(2)
og
hokjønn
(2)
Døme
‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn
Artikkelside
bite i det sure eplet
Tyding og bruk
finne seg i noko ein ikkje liker
;
Sjå:
bite
,
eple
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100