Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
588 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

ligge bak

Betydning og bruk

være (skjult) forutsetning, årsak, grunn;
Se: bak
Eksempel
  • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
  • jeg vet ikke hva som ligger bak
Artikkelside

rade

verb

Betydning og bruk

sette, ordne eller fordele i rad (1, 1);
liste opp, samle opp
Eksempel
  • rade opp bøker;
  • hun radet opp seire denne sesongen
Artikkelside

påtreffe

verb

Betydning og bruk

støte tilfeldig på;
treffe på
Eksempel
  • de ble påtruffet av en rekognoseringspatrulje;
  • i denne boligen påtreffer vi tre personer
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

  1. på motsatt side av;
    bakenfor, etter;
    motsatt foran
    Eksempel
    • gjemme seg bak gardinene;
    • sola forsvant bak fjellene;
    • det danner seg kø bak oss;
    • komme i mål like bak vinneren
  2. om tid: tidligere, før
    Eksempel
    • det vi har arvet fra generasjonene bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
    Eksempel
    • drivkraften bak festivalen;
    • oppfinneren bak telefonen;
    • gjerningsmennene bak attentatet
  4. i overført betydning: til støtte for, på samme side som
    Eksempel
    • ha folket bak seg;
    • ha flertall bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i bakerste delen av noe
    Eksempel
    • stå for langt bak til å høre noe;
    • ikke vite hva som er foran og bak;
    • buksa har hull bak;
    • se bak i boka

Faste uttrykk

  • bak/innenfor murene
    i fengsel
    • sitte ti år bak murene
  • bak fram
    med baksida fram
    • sette på seg lua bak fram
  • bak ryggen
    i overført betydning: i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
    • de har gått bak ryggen på oss;
    • diskutere noe bak noens rygg
  • bak/ved rattet
    i førersetet
    • sitte bak rattet;
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne ved rattet
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • ligge bak
    i overført betydning: være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
    • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
    • jeg vet ikke hva som ligger bak
  • stå bak
    • ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    • stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

førstesortering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. om vare: beste kvalitet;
    til forskjell fra andresortering
    Eksempel
    • ha tilgang til førstesortering av råvarer
  2. i overført betydning: noe eller noen som har gode egenskaper;
    til forskjell fra andresortering (2)
    Eksempel
    • få en førstesortering inn på laget;
    • denne musikken er ikke førstesortering
Artikkelside

saliggjørende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gir frelse
    Eksempel
    • en saliggjørende tro
  2. som er den rette;
    som fører til målet
    Eksempel
    • en saliggjørende medisin;
    • denne løsningen er den eneste saliggjørende
Artikkelside

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av fungere

Betydning og bruk

  1. (evne til å utføre) oppgave eller arbeid;
    Eksempel
    • være ute av funksjon;
    • anlegget har flere funksjoner;
    • hjernens funksjoner;
    • hvilken funksjon har den nederste knappen?
    • bygget har en viktig funksjon som møtested for ungdom
  2. i matematikk: variabel størrelse som er avhengig av en annen størrelses verdi og endrer sin verdi i forhold til denne
    Eksempel
    • den totale mengden er en funksjon av tiden
  3. følge, konsekvens
    Eksempel
    • nåtiden er en funksjon av fortiden
  4. i IT: operasjon eller handling en datamaskin eller lignende kan utføre

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    begynne å virke
Artikkelside

Nynorskordboka 303 oppslagsord

samanlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samanlikne;
    Døme
    • finne ut noko gjennom ei samanlikning;
    • utan vidare samanlikning
  2. talefigur der to setningsledd blir stilte saman, oftast med som eller enn;
    Døme
    • 'vere dum som ei gås' og 'han er større enn meg' er døme på samanlikning

Faste uttrykk

  • i samanlikning med
    jamført med
  • tole samanlikning med
    kunne måle seg med;
    vere like god som
    • trommeslagaren toler samanlikning med kven det skulle vere;
    • denne bana toler ikkje samanlikning med bana på Byrkjelo
  • utan samanlikning
    heilt sikkert;
    utan tvil
    • det er utan samanlikning den største sigeren
Artikkelside

samanlikne

samanlikna

verb

Tyding og bruk

  1. stille saman for å finne innbyrdes likskap og ulikskap;
    Døme
    • samanlikne norske og utanlandske tilhøve;
    • ho er stor samanlikna med broren sin;
    • samanlikne avskrifta med originalen;
    • denne ferjestrekninga kan ikkje samanliknast med andre ferjestrekningar
  2. brukt som adjektiv: som tek utgangspunkt i samanlikningar for å undersøkje korleis ulike fenomen heng saman;
    Døme
    • samanliknande metodar;
    • gjere samanliknande studiar
Artikkelside

grums

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med grymje

Tyding og bruk

  1. partiklar eller ureinske i væske;
    botnfall, slam
    Døme
    • det er mykje grums i vatnet
  2. i overført tyding: noko ureint eller ufullkome;
    småfeil, uklarleik;
    snusk, uærleg framferd
    Døme
    • det er mykje grums i denne artikkelen;
    • rydde opp i gammalt grums
Artikkelside

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside

ulåt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stygg låt, ulyd, ulæte
Døme
  • denne musikken er berre ulåtar
Artikkelside

pådrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, gruppe eller liknande som skundar på eller tvingar fram noko
Døme
  • Noreg er ein pådrivar i denne saka;
  • ho har vore ein viktig pådrivar i dette arbeidet
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

hæse 2

hæsa

verb

Opphav

truleg av hås

Tyding og bruk

  1. vere andpusten;
    Døme
    • hæse og kvese
  2. tørke (noko) med vind;
    blåse gjennom
    Døme
    • vinden hæser opp jorda
  3. blåse tørt og noko kaldt
    Døme
    • det hæser
  4. tørkast (opp), bli tørr (av vind)
    Døme
    • det hæser så opp av denne vinden
Artikkelside

bruksmåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte å bruke noko på
    Døme
    • bruksmåten for denne reiskapen
  2. Døme
    • bruksmåten i jordbruket har skifta gjennom tidene
Artikkelside

oppskjørta

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • mange vart oppskjørta og fortvilte over denne brå endringa
Artikkelside
Side 2 av 31