Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
52 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
rape
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
ropa
, lydord
Betydning og bruk
ha hørbare oppstøt av luft fra magen
Eksempel
ungene drakk brus og rapte
Artikkelside
orgelbrus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterk lyd fra et
orgel
;
jamfør
brus
(
2
II
, 1)
Eksempel
orgelbruset fylte kirken
Artikkelside
konsumere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘bruke opp’
Betydning og bruk
forbruke
,
fortære
Eksempel
hver nordmann
konsumerer
ca. 60 l brus i året
Artikkelside
kioskvare
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vare som selges i kiosk
Eksempel
salg av aviser, pølser, brus, is og andre kioskvarer
Artikkelside
havbrus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brus
(
2
II
, 2)
eller
larm av bølger som bryter mot land
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ský
femininum
Betydning og bruk
tett samling av vanndråper
eller
iskrystaller i atmosfæren
Eksempel
tunge
skyer
samlet seg ute i horisonten
;
torden
sky
, uværs
sky
, godværs
sky
;
sveve oppe i
skyene
–
også: ikke ha noen føling med virkeligheten
tett samling av røyk, støv
og lignende
Eksempel
en
sky
av damp
;
en
sky
av mygg
;
håret stod i en
sky
rundt hodet
–
i et brus
Faste uttrykk
heve til skyene
rose sterkt
i vilden sky
(juble, rope, skråle) så det lyder høyt og vilt
oppe i skyene
svært lykkelig, i den sjuende himmel; uten føling med virkeligheten
som falt ned fra skyene
svært forundret, himmelfallen
Artikkelside
halvannenliter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beholder som rommer en og en halv liter væske
Eksempel
kjøpe en halvannenliter med brus
Artikkelside
fossebrus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
brus
(
2
II)
Betydning og bruk
brus
(
2
II
, 2)
fra foss
Artikkelside
vanke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
norrønt
vakka
‘reke, drive omkring’
Betydning og bruk
ferdes, ha sin gang
Eksempel
vanke
mye på kafeer
;
vanke
i kunstnermiljø
;
han har
vanket
her i huset i årevis
;
vanke
sammen
bli, være å få
Eksempel
det
vanker
juling
;
det
vanket
brus og boller
Artikkelside
sugerør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rør til å suge væske igjennom
Eksempel
drikke brus med
sugerør
i overført betydning
:
Eksempel
organisasjonen har et
sugerør
ned i statskassen
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
orgelbrus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk lyd frå eit
orgel
;
jamfør
brus
(
2
II
, 1)
Døme
orgelbruset fylte kyrkja
Artikkelside
konsum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
jamfør
konsumere
Tyding og bruk
forbruk
av varer og tenester
Døme
ha eit stor konsum av brus
;
avlinga blir nytta til eige konsum
Artikkelside
kjellarkald
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kald som frå ein kjellar
Døme
kjellarkald brus
Artikkelside
kioskvare
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vare som blir seld i kiosk
Døme
sal av kioskvarer som kaffi, brus, sjokolade, aviser og anna
Artikkelside
drikke opp
Tyding og bruk
Sjå:
drikke
drikke til det er tomt
;
tømme
(1)
Døme
du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
Døme
han drakk opp heile løna si
Artikkelside
emalje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
émail
;
samanheng med
smelte
(
3
III)
Tyding og bruk
blankt, glasvore materiale brukt til overtrekk på metall
Døme
ein lysestake med innlagd emalje i fleire fargar
hardt overflatelag på tann
Døme
brus kan etse bort emaljen på tennene
Artikkelside
havbrus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brus
(
2
II
, 2)
eller
larm av bølgjer som bryt mot land
Artikkelside
fossebrus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
brus
(
2
II)
Tyding og bruk
brus
(
2
II
, 2)
frå foss
Artikkelside
sånn
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
sodan
der
-dan
er
perfektum partisipp
av
lågtysk
don
‘gjere’
;
i
tyding
2 kanskje
innverknad
frå
norrønt
svána
Tyding og bruk
slik
(1)
Døme
sånne spørsmål er vanskelege
;
korleis kan du seie (noko) sånt?
med laus tilvising
is, pølser, brus og sånn
(el.
sånt)
som
adverb
:
slik
(2)
Døme
det er fint å liggje sånn
;
sånn til vanleg
omtrentleg om pengar, tal, tidspunkt
og liknande
:
dei kjem sånn i femtida
Artikkelside
sus
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
suse
Tyding og bruk
susande lyd
;
(veikt)
brus
(
2
II
, 2)
Døme
elvesus
;
øyresus
;
høyre susen frå elva
;
det vart ikkje den heilt store susen over festen
–
festen vart ikkje heilt vellykka
rangel
(
1
I)
,
svir
Døme
leve i sus og dus
Faste uttrykk
sus av soge
dåm av noko fjernt, opphøgd frå eldre tid
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100