Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
489 treff
Bokmålsordboka
215
oppslagsord
gløgg
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gløggr
Betydning og bruk
som ser, tenker og forstår raskt
;
skarp, oppvakt, intelligent
Eksempel
en gløgg jente
Artikkelside
glimre
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
glime
(
2
II)
Betydning og bruk
skinne sterkt og flimrende
utmerke seg
;
briljere, imponere
Eksempel
glimre
i selskapslivet
;
glimre
med kunnskapene sine
Faste uttrykk
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre
;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
glimre med sitt fravær
utmerke seg ved ikke å være til stede
Artikkelside
fullmåne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måne der en ser hele sirkelen opplyst
Eksempel
lyset fra fullmånen
tid da det er
fullmåne
(1)
Eksempel
det er
fullmåne
;
første
fullmåne
etter vårjevndøgn
Artikkelside
pynte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
pynte
i stua
;
pynte
en kake
Faste uttrykk
pynte bruden
framstille noe så bra som mulig
;
forskjønne
eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
pynte opp
gjøre penere
;
stase opp
pynte opp hjemmet med planter
pynte på
glatte over (uheldig utsagn)
;
forbedre
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside
brille
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
beryll
Betydning og bruk
særlig
i
flertall
: to slipte
brilleglass
i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet
eller
verne øynene
Eksempel
et par
briller
;
bruke
briller
;
glemme
brillene
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i overført betydning
: synsvinkel en ser en sak fra
Eksempel
forstå verden gjennom norske briller
;
arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller
Artikkelside
oppsvulming
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noe har svulmet opp eller økt i omfang
Eksempel
legene fant en tydelig oppsvulming av hjernen
;
bedriftene ser en klar oppsvulming av virksomheten
Artikkelside
oppside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som vender opp
;
overside
Eksempel
huset ligger på
oppsiden
av veien
heldig konsekvens, særlig om økonomi
Eksempel
lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet
Artikkelside
oppstyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
styr
(
2
II)
Betydning og bruk
bråk, spetakkel, uro
;
oppstuss
,
ståhei
Eksempel
de lagde mye oppstyr
;
saken vakte en del oppstyr
;
han ser med undring på alt oppstyret
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
, fra
latin
rarus
‘sjelden’
Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet
;
merkelig, underlig, pussig
;
påfallende
Eksempel
rare
fakter
;
en
rar
fyr
;
dette var rart
;
jeg føler meg så
rar
i hodet
brukt som
adverb
:
han snakker så rart
;
dette ser rart ut
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god
;
dårlig
han fikk ikke
rare
hjelpen
;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye
rart
;
på loftet har vi mye
rart
Artikkelside
overse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
eller
lavtysk
;
jamfør
se
Betydning og bruk
ikke bli oppmerksom på
;
ikke se
Eksempel
overse
en trykkfeil
late som en ikke ser
;
se bort fra
;
ringeakte
Eksempel
hun
overser
meg fullstendig
Artikkelside
Nynorskordboka
274
oppslagsord
sann
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sannr
Tyding og bruk
som samsvarer med det røynlege
;
korrekt, rett
Døme
ei sann historie
;
seie som sant er
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
det er sant at bygget er rive
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når ein brått kjem på
eller
tek seg i noko
Døme
det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
éin sann Gud frå æva og til æva
;
ha ei sann glede av noko
;
ein sann ven
;
eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
vere sann og tru mot seg sjølv
Faste uttrykk
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg
!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil
eller
kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
rotte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
altetande gnagar av slekta
Rattus
med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
Døme
ho var ei sur og ufordrageleg rotte
Faste uttrykk
rottene forlèt det søkkande skipet
(dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
ta rotta på
knekkje
(3)
, overvinne
;
setje ut av spel
Artikkelside
grisesti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus med inngjerda område til griser
område som er skite eller forsøpla
Døme
toaletta er ein grisesti
;
det ser ut som ein grisesti her inne
Artikkelside
glimre
glimra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glime
(
2
II)
Tyding og bruk
kaste skinande glans
;
skine sterkt
;
glime
(
2
II)
merkje seg ut
;
briljere, imponere
Døme
glimre med kunnskapane sine
Faste uttrykk
det er ikkje gull alt som glimrar
ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre
;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
glimre med sitt fråvær
utmerkje seg ved ikkje å vere til stades
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
på dagevis
Tyding og bruk
på fleire dager
;
Sjå:
dagevis
Døme
dei ser ikkje folk på dagevis
Artikkelside
dagevis
adverb
Tyding og bruk
i fleire dagar
Døme
knall sol etter dagevis med gråvêr
Faste uttrykk
i dagevis
i fleire dagar
drive på i dagevis
;
straumen kunne vere borte i dagevis
på dagevis
på fleire dager
dei ser ikkje folk på dagevis
Artikkelside
brille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
beryll
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: to slipte
brilleglas
i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren
eller
vernar auga
Døme
eit par briller
;
bruke briller
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i
overført tyding
: synsvinkel som ein ser ei sak frå
Døme
sjå verda gjennom andre sine briller
;
bli kjent med fortida gjennom moderne briller
;
studere kunst med politiske briller
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
pacer
,
peisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
peiˊser
;
peiˊsar
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
pacemaker
,
hjartestimulator
person som ligg først og
dreg
i eit
løp
(2)
eller ritt
;
ein som
pacar
(
2
II)
;
hare
(
1
I
, 3)
i travsport:
passgjengar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100