Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10376 treff
Bokmålsordboka
10281
oppslagsord
sig
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sig
Betydning og bruk
det å
sige
(1)
Eksempel
et sig av vann ut i veien
vann eller annen væske som siger inn
;
sted som det siger vann fra
som etterledd i ord som
myrsig
vannsig
Faste uttrykk
komme/være i siget
komme eller være i fart eller i gang
løperen har vært i siget i år
;
partiet kom i siget etter en tung høst
Artikkelside
sidesprang
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sprang til siden
i overført betydning
: avvik fra det egentlige emnet
Eksempel
noen små
sidesprang
får en finne seg i
i overført betydning: kortvarig forhold til en annen enn den en har et fast forhold til
Eksempel
han hadde sine sidesprang
Artikkelside
sidespark
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spark
(
3
III)
til siden
i overført betydning: kritikk
Eksempel
gi et sidespark til dagens samfunn
;
komme med et lite sidespark
Artikkelside
sic
adverb
Uttale
sikk
Opphav
fra
latin
‘slik’
Betydning og bruk
ofte i parentes i et sitat: slik står ordet virkelig skrevet
Artikkelside
sherpa
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjærˊpa
Opphav
fra tibetansk, opprinnelig ‘østmann’
Betydning og bruk
person som hører til et tibetansktalende folk i det nordøstlige Nepal og tilgrensende strøk i India, ofte med som ledsager i klatreekspedisjoner
Artikkelside
sfinks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
svings
;
svinks
Opphav
fra
gresk
, av
sphingein
‘kvele’, opprinnelig om et uhyre som ifølge greske sagn holdt til ved Teben
Betydning og bruk
egyptisk statue av fabeldyr med menneskehode og dyrekropp
taus, gåtefull person
Artikkelside
settball
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i visse ballspill: ball som kan avgjøre et
sett
(
1
I
, 4)
Artikkelside
sett
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hopp, sprang
;
rykk
Eksempel
hunden gjorde et
sett
fram
uvilkårlig rykk i kroppen
Eksempel
det gikk et
sett
gjennom henne
;
han våknet med et
sett
Faste uttrykk
i ett sett
ustanselig
Artikkelside
setningsknute
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap: helsetning der et ledd fra en leddsetning blir stilt i spissen av den overordnede setningen,
for eksempel
‘det ser jeg at er dumt av meg’ for ‘jeg ser at det er dumt av meg ’
Artikkelside
holde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halda
Betydning og bruk
ha tak i
eller
grep rundt
Eksempel
holde
kjæresten i hånden
;
han
holdt
barnet i armene
;
hold i denne planken for meg
;
hold fast!
holde seg fast i rekkverket
få noe eller noen til å bli på en viss plass
;
ha fysisk makt over
;
hindre i å utfolde seg fritt
Eksempel
holde
hesten
;
tre politifolk holdt arrestanten
;
de
holdt
ham tilbake
;
holde
barna inne på grunn av forkjølelse
;
holde
troppene samlet
;
holde
noe innenfor rimelige grenser
;
de prøvde å
holde
henne fra å begynne å røyke
;
holde
seg borte fra alkohol
;
hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet
;
holde
pusten
;
han
holdt
gråten tilbake
;
holde
nervene i sjakk
;
vi må prøve å holde ugresset nede
;
hold
munn!
la innta en bestemt stilling
;
ha i en viss stilling
;
løfte
(
2
II)
Eksempel
tre bjelker
holder
taket
;
holde
fram hånden
;
holde
arket opp mot lyset
;
holde
hendene på ryggen
;
holde
seg for ørene
;
holde
seg flytende
være på et bestemt sted
;
ikke vike av fra eller komme ut av
;
bevege seg eller styre i en bestemt retning
Eksempel
holde
seg hjemme
;
holde
senga
;
holde
seg i bakgrunnen
;
holde
seg langs land
;
holde
til høyre for den høyeste toppen
;
holde
retningen
;
holde takten
;
hun
holder
til i Paris
;
de
holder
følge med meg
bevare i samme tilstand eller stilling
;
fremdeles ha, ikke miste
;
være uforandret
;
forsvare
,
hevde
(3)
Eksempel
fienden greide å
holde
byen
;
holde
stillingen
;
holde
varmen
;
vi skal nok holde liv i ham
;
holde
seg på beina
;
holde
seg i form
;
de gode tidene holdt seg
;
melka
holder
seg dårlig i varmen
;
holde
ved like
;
holde
humøret oppe
rette seg etter
;
stå ved
;
oppfylle
Eksempel
holde
fartsgrensen
;
holde
seg til loven
;
holde
det en lover
;
de holdt ord
ha eller nå opp i
Eksempel
vannet
holder
19 °C
;
konjakken
holder
40 % alkohol
;
holde
mål
tåle uten å gå i stykker eller gi etter
;
stå imot trykk og påkjenning
Eksempel
det var rart at redskapen holdt
;
isen holdt ikke
;
budsjettet
holder
ikke
ha i tjeneste eller til rådighet
;
eie
(
2
II
, 1)
Eksempel
holde
hushjelp
;
holde
hest
abonnere på
Eksempel
holde
en avis
drive på med
;
utføre
Eksempel
de holder konsert på fredag
;
holde
andakt
;
holde vakt
;
kan du holde utkikk etter dem?
hold dem under oppsyn!
holde
orden på rommet
;
holde
fred
;
holde
rede på noe
;
holde
åpent hus på 50-årsdagen
;
holde
leven
regne for
;
anse
(
2
II)
Eksempel
holde
seg for god til noe
;
jeg
holder
deg for å være en dyktig kar
;
det
holder
jeg for lite trolig
Faste uttrykk
holde an
stoppe
holde av
være glad i
;
sette pris på
jeg holder av ham
reservere
vi har holdt av fem billetter
holde fast ved
være tro mot
holde fra hverandre
holde atskilt
;
skjelne mellom flere
det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
holde fram
fortsette
hevde
(2)
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
holde igjen
hindre en bevegelse framover
;
bremse en utvikling
regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
ikke slippe fra seg
holde igjen løsningen til siste kapittel i boka
;
pakken ble holdt igjen i tollen
holde inne med
stanse talestrømmen
;
tie
hun holdt inne med hva hun egentlig mente
holde med
være tilhenger av
;
være enig med
holde med Brann
holde noen med noe
forsyne
;
forsørge
det koster å holde barna med klær og utstyr
;
de holder seg med mat selv
;
kan du holde meg med selskap?
holde opp
slutte
det har holdt opp å regne
holde på med
være opptatt med
;
være i gang med
hun holdt på med mobilen hele dagen
;
jeg holder på med å lage middag
;
hva holder du på med?
holde på
ikke gi seg
;
fortsette med
de får nå bare holde på
være i ferd med
en pasient holdt på å dø
ikke ville gi slipp på
;
ta vare på
de holder på standpunktet sitt
;
de holder på arbeidsfolkene sine
satse
(1)
holde på feil hest
holde sammen
støtte og hjelpe hverandre
;
vise samhold
holde seg godt
se ungdommelig ut
holde seg inne med
sørge for å være god venn med
det er best å holde seg inne med sjefen
holde seg til
ty til
;
stole på
;
ikke vike fra
de holder seg til hverandre
;
hun holdt seg til Arbeiderpartiet
;
holde seg til fakta i saken
holde unna for
holde på avstand
;
stå imot
hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
holde unna
legge for seg selv
;
legge til side
;
holde tilbake
;
ikke regne med
holde ut
tåle eller orke
;
ikke gi tapt
situasjonen er ikke til å holde ut
Artikkelside
Nynorskordboka
95
oppslagsord
mogleg
,
mogeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫguligr
,
av
lågtysk
mogelik
, av
mogen
‘kunne, måtte’
;
samanheng
med
måtte
Tyding og bruk
som kan gjerast eller gjennomførast
;
som er råd
Døme
det er ikkje
mogleg
å høyre noko
;
det er teknisk
mogleg
;
det er ikkje
mogleg
for meg no
;
kan du gjere det så snart som
mogleg
?
eg prøver å få gjort så mykje som
mogleg
før ferien
;
vi reiser med minst
mogleg
bagasje
som kan vere
eller
hende
;
som er tenkjeleg
Døme
det er
mogleg
eg kjem i kveld
;
det er
mogleg
, men ikkje sannsynleg
;
han et nesten alt
mogleg
;
vi må bruke alle
moglege
middel
;
nei, kan det vere
mogleg
?
eventuell
,
potensiell
Døme
ein
mogleg
kjøpar
;
ei
mogleg
forklaring
Artikkelside
fruktfat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fat til å servere frukt på, fat med frukt
Døme
eit bognande fruktfat gjer at elevane et meir frukt
i
overført tyding
: noko
eller
nokon som ser freistande ut
Døme
kolleksjonen er eit skikkeleg fruktfat av fargar og nyansar
;
han er ikkje akkurat eit fruktfat
Artikkelside
mygle
mygla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mygla
Tyding og bruk
få
mygl
;
mugne
;
jamfør
mygla
Døme
brødet myglar sikkert snart om vi ikkje et det opp
Artikkelside
nonsmat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mat som ein et ved
nonstid
Artikkelside
insektetande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som et insekt
Døme
insektetande dyr og planter
Artikkelside
kornblanding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blanding av
gryn
(1)
frå ulike kornsortar
Døme
til frukost et eg ofte kornblanding med mjølk
Artikkelside
måltid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
jamfør
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
tid da ein et
eller
plar ete
;
eting
;
mål
(
1
I
, 15)
Døme
halde måltid
;
passe måltida
;
det er fire timar til neste måltid
mat som ein et i éin gong
;
matmål
Døme
eit godt måltid
;
ha to varme måltid for dagen
;
få seg eit måltid mat
Artikkelside
middag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
miðdagr
Tyding og bruk
midten av dagen, ikring klokka tolv
;
tid da ein et
middag
(2)
Døme
det skjedde ved laurdag middag
som etterledd i ord som
ettermiddag
føremiddag
hovudmåltid midt på dagen
eller
seinare
Døme
ete middag
;
ha småsei til middag
;
be nokon på middag
som etterledd i ord som
festmiddag
gallamiddag
Faste uttrykk
ikkje hugse frå klokka tolv til middag
vere gløymsk
sove/kvile middag
ta ein kvil etter
middag
(2)
;
middagskvil
dei vaksne sov middag medan dei små leikte
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
til bords
Tyding og bruk
Sjå:
bord
bort til eit bord der ein et eit måltid
Døme
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
Døme
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
Døme
ha verten til bords
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 1029
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100