Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
115 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

studere

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; se studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • studerende ungdom
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • han er en studert mann – utdannet, belest
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig;
    • studere reiseruten nøye
    • betrakte nøye
      • studere en fra topp til tå
  3. Eksempel
    • jeg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noe
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • bilen gikk for full musikk;
    • de feirer med full musikk
  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

samfunnsøkonomi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (noe som påvirker) den økonomiske tilstanden i et land;
    jamfør økonomi (1)
    Eksempel
    • å forebygge sykdom er god samfunnsøkonomi
  2. vitenskap som studerer den økonomiske virksomheten i et samfunn;
    til forskjell fra bedriftsøkonomi
    Eksempel
    • studere samfunnsøkonomi
Artikkelside

samvirke 2

verb

Betydning og bruk

arbeide i fellesskap;
virke sammen
Eksempel
  • studere hvordan genene samvirker
  • brukt som adjektiv:
    • samvirkende faktorer
Artikkelside

gruppedynamikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

psykologiske krefter som er virksomme innenfor en gruppe, og som påvirker atferden til gruppemedlemmene;
jamfør dynamikk (3)
Eksempel
  • studere familiens gruppedynamikk
Artikkelside

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rett’

Betydning og bruk

lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
  • studere jus;
  • være professor i jus;
  • gi seg i kast med jusen
Artikkelside

realfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for matematikk og naturfag
Eksempel
  • studere realfag
Artikkelside

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadet, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

geografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -grafi (1

Betydning og bruk

  1. vitenskap eller undervisningsfag om jordas overflate, fysiske egenskaper, klima, produksjon og befolkning
    Eksempel
    • studere geografi
  2. karakteristiske fysiske trekk ved et land, område eller lignende
    Eksempel
    • Norges geografi;
    • byens geografi

Faste uttrykk

  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • politisk geografi
    lære om stater, maktforhold og politiske enheter
  • økonomisk geografi
    lære om utviklingen av næringsvirksomhet og sysselsetting i ulike samfunn
Artikkelside

ornitologisk stasjon

Betydning og bruk

institusjon som har til formål å studere fuglelivet, særlig flyttingen om våren og høsten;
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

studere

studera

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; av studium

Tyding og bruk

  1. utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
    Døme
    • studere filologi;
    • studere til prest;
    • studere ved universitetet
    • i perfektum partisipp:
      • vere ein studert person – (bok)lærd, skolert
  2. setje seg inn i;
    Døme
    • studere tilhøva grundig;
    • studere reiseruta nøye
    • sjå nøye på
      • studere ein frå topp til tå
  3. Døme
    • eg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noko
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. jamfør farsside og morsside
    Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje/stikke til side/sides
    spare, gøyme
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
Artikkelside

samfunnsøkonomi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (noko som påverkar) den økonomiske tilstanden i eit land;
    jamfør økonomi (1)
    Døme
    • eit dårleg vegnett er dårleg samfunnsøkonomi
  2. vitskap som studerer den økonomiske verksemda i eit samfunn;
    til skilnad frå bedriftsøkonomi
    Døme
    • studere samfunnsøkonomi
Artikkelside

alderssamansetjing, alderssamansetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samansetjing (2) av ei større gruppe menneske sett i høve til alder
Døme
  • studere alderssamansetjinga blant innbyggjarane
Artikkelside

grunndrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande kjenneteikn;
    viktig eigenskap
    Døme
    • finne fram til grunndraga i det norske språket;
    • studere grunndraga i utviklinga
  2. viktigaste element;
    hovudpunkt, essens
    Døme
    • grunndraget i læra;
    • kva er grunndraget i filosofien?
Artikkelside

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘rett’

Tyding og bruk

lære om rettsreglar og juridisk metode;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
  • studere jus;
  • vere professor i jus
Artikkelside

realfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for matematikk og naturfag
Døme
  • studere realfag
Artikkelside

brille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som beryll

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: to slipte brilleglas i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
    Døme
    • eit par briller;
    • bruke briller
  2. i overført tyding: synsvinkel som ein ser ei sak frå
    Døme
    • sjå verda gjennom andre sine briller;
    • bli kjent med fortida gjennom moderne briller;
    • studere kunst med politiske briller
Artikkelside

estetikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin; frå gresk aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

lære om det vakre, særleg i kunst;
kvalitet som gleder sansane;
kunstnarisk uttrykk eller oppfatning
Døme
  • studere estetikk;
  • eit forum for estetikk og arkitektur;
  • kombinere estetikk og nytteverdi;
  • vere oppteken av estetikk og kvalitet;
  • kunstnaren har ein særeigen estetikk
Artikkelside

oppbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje opp noko
    Døme
    • organisasjonen er under oppbygging
  2. måte som noko er sett saman eller bygd opp på;
    struktur, bygnad
    Døme
    • studere oppbygginga i hjernen
  3. religiøs, moralsk eller åndeleg styrking
    Døme
    • samvære til oppbygging
  4. religiøs samkome (med bøn, tale og salmesong)
    Døme
    • gå på oppbygging
Artikkelside
Side 1 av 6