Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
109 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
gram
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
gresk
gramma
‘bokstav, vektenhet’
Betydning og bruk
enhet for masse som tilsvarer
¹⁄₁₀₀₀
kg
;
symbol
g
Eksempel
tilsett 3 egg og 100 gram sukker
Artikkelside
gram
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gramr
Betydning og bruk
svært sint
Faste uttrykk
gram i hu
forbitret
være sint og
gram
i hu
Artikkelside
radiogram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
se
-gram
Betydning og bruk
fotografisk skyggebilde som en får når en bruker røntgen-
eller
gammastråler på et objekt som er ugjennomsiktig for vanlig lys
;
røntgenbilde
Artikkelside
grum
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
gram
(
2
II)
;
beslektet
med
grim
(
2
II)
Betydning og bruk
grusom, ubarmhjertig, fæl
Eksempel
den
grumme
fader
;
de
grumme
røverne
Artikkelside
pentagram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
penta-
og
-gram
Betydning og bruk
femtakkete stjerne
Artikkelside
ort
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘sted’, opprinnelig ‘hjørne, spiss’
Betydning og bruk
eldre vektenhet
Eksempel
1 ort er lik 0,9729 gram
eldre myntenhet
Eksempel
1 ort er lik 24 skilling
pengestykke med verdien en
ort
(
1
I
, 2)
Artikkelside
ounce
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aons
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
unse
Betydning og bruk
britisk vektenhet som svarer til 28,35 gram
;
jamfør
unse
Artikkelside
oscillogram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-gram
Betydning og bruk
bilde som en
oscillograf
tegner
Artikkelside
piktogram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pictus
‘malt’ og
-gram
Betydning og bruk
grafisk symbol med stilisert bilde, brukt som veiledning
eller
som advarsel
Artikkelside
kryptogram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
krypto-
og
-gram
Betydning og bruk
melding i hemmelig skrift
Artikkelside
Nynorskordboka
56
oppslagsord
gram
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
gramma
‘bokstav, vekteining’
Tyding og bruk
eining for masse som svarar til
¹⁄₁₀₀₀
kg
;
symbol
g
Døme
brevet veg 20 gram
Artikkelside
gram
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gramr
Tyding og bruk
harm
(
2
II)
,
arg
Døme
dei var gramme og svoltne
Artikkelside
gramme
gramma
verb
Vis bøying
Opphav
av
gram
(
3
III)
Faste uttrykk
gramme seg
gremje seg, klage
Artikkelside
radiogram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
radio-
og
-gram
Tyding og bruk
fotografisk skuggebilete som ein får når røntgen- og gammastrålar går gjennom ein ugjennomsynleg lekam og fram til ei fotografisk plate
;
røntgenbilete
Artikkelside
spesifikk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
særeigen, typisk for
Døme
nye medikament med svært spesifikke verknader
;
eit spesifikt norsk problem
Faste uttrykk
spesifikk varme
varmemengd som skal til for å varme opp 1 gram av eit stoff 1 grad
spesifikk vekt
eldre nemning på
massetettleik
Artikkelside
grovsikte
grovsikta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
sikte
(
3
III)
Tyding og bruk
sikte
(
3
III
, 1)
i sikt med store hol
;
til skilnad frå
finsikte
(1)
Døme
grovsikte mjølet
brukt som adjektiv
100 gram grovsikta spelt
Artikkelside
grom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gram
(
3
III)
og
grim
(
2
II)
;
same opphav som
grum
(
1
I)
Tyding og bruk
gild, framifrå, storveges
Døme
ein grom bil
;
dette er
gromme
greier
;
det grommaste rommet i huset
brukt som adverb
koret song gromt
byrg
velseda
;
snill
Døme
gjer dette, så er du
grom
Artikkelside
pentagram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
penta-
og
-gram
Tyding og bruk
femtagga stjerne
Artikkelside
ort
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘stad’, opphavleg ‘hjørne, spiss, firedel’
Tyding og bruk
eldre vekteining
Døme
1 ort er lik 0,9729 gram
eldre mynteining
Døme
1 ort er lik 24 skilling
pengestykke med verdien ei
ort
(
1
I
, 2)
Artikkelside
ounce
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aons
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
unse
Tyding og bruk
britisk vekteining som svarer til 28,35 gram
;
jamfør
unse
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100