Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
102 treff
Bokmålsordboka
54
oppslagsord
puke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
púki
‘djevel’
Betydning og bruk
ond ånd
;
djevel
Artikkelside
menneskeånd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sjel og tankeliv til et menneske
;
jamfør
ånd
(1)
Artikkelside
poltergeist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, av
poltern
‘larme’ og
Geist
‘ånd’
Betydning og bruk
spøkelse som banker og bråker
;
bankeånd
Artikkelside
pinsebevegelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pinse
(
1
I)
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: kristelig vekkelsesbevegelse med selvstendige menigheter som legger vekt på fornyelse gjennom Den hellige ånd
Artikkelside
åpenbare seg
Betydning og bruk
Se:
åpenbare
komme til syne
Eksempel
landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
Eksempel
Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene
Artikkelside
åpenbare
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinbera
;
av
lavtysk
openbaren
Betydning og bruk
gjøre kjent
eller
synlig
;
komme fram med
;
vise fram
Eksempel
åpenbare
sine pedagogiske evner
gjøre kjent på overnaturlig vis
Eksempel
det som er åpenbart i evangeliene
Faste uttrykk
åpenbare seg
komme til syne
landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene
Artikkelside
geni
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
sjeniˊ
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
genius
‘ånd’
Betydning og bruk
høyeste grad av nyskapende begavelse
person med
geni
(1)
;
stort talent
Eksempel
hun er et musikalsk
geni
som etterledd i ord som
universalgeni
Artikkelside
vardøger
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
vord
Betydning og bruk
i folketroen: varslende ånd som en hører (
eller
ser) litt før personen den tilhører, kommer, fylgje
Eksempel
ha
vardøger
Artikkelside
ånd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫnd
‘ånde, pust, sjel, liv’,
betydning
påvirket av
latin
spiritus
,
fransk
esprit
,
tysk
Geist
;
jamfør
ånde
(
1
I)
Betydning og bruk
høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
Eksempel
ånden
er villig, men kjødet er skrøpelig
–
Matt 26,41,
gammel
oversettelse
;
helsebot både for
ånd
og legeme
;
de fattige i
ånden
–
Matt 5,3,
gammel
oversettelse ; se
fattig
sjel
(2)
far, i dine hender overgir jeg min
ånd
–
Luk 23,46
menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
Eksempel
han tilhørte de store
ånder
i forrige århundre
;
være den ledende
ånd
i organisasjonen
menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
Eksempel
de avdødes
ånder
gikk igjen
overnaturlig, ulegemlig vesen
;
demon
Eksempel
mane
ånder
;
onde
ånder
;
forsvinne som en
ånd
i en fillehaug
–
fort og lydløst
;
være ens gode
ånd
–
ha heldig innflytelse på en
inspirasjon
Eksempel
få
ånden
over seg
idéinnhold,
grunntanke
Eksempel
kristendommens
ånd
;
lovens, kunstverkets
ånd
sinnelag
,
stemning
,
innstilling
;
(livs)oppfatning
Eksempel
det rådde en god
ånd
i hjemmet, i klassen
;
kamp
ånd
, lag
ånd
;
dette er helt i Bjørnsons
ånd
Faste uttrykk
Den hellige ånd
Guds eksistens som en del av treenigheten
i ånden
(se noe) for sitt indre blikk, i tankene
oppgi ånden
dø
tjenende ånder
personer som hjelper en
Artikkelside
inspirere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
inspirare
‘blåse, ånde inn, sette mot i’
Betydning og bruk
gjøre oppglødd
;
gi inspirasjon
;
stimulere
(1)
,
påvirke
Eksempel
publikum inspirerte artisten til å yte sitt aller beste
;
kjenne seg inspirert av noe
brukt som
adjektiv
:
arbeide i et
inspirerende
miljø
i religiøst språk
: fylle med sin ånd
Eksempel
Bibelen er inspirert av Gud
trekke luft inn
;
innånde
;
til forskjell fra
ekspirere
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
puke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
púki
‘djevel’
Tyding og bruk
vond ånd
;
djevel
Døme
selje seg åt puken
Artikkelside
djevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djǫfull
;
gresk
diabolos
‘baktalar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form
eintal
: den vonde, Satan, fanden, freistaren
;
jamfør
jævel
Døme
frelse frå døden og djevelen
brukt i
banning
djevelen ta!
vond ånd,
demon
Døme
det for ein djevel i meg
vondt
eller
svært listig menneske
Døme
ho er ein djevel
stakkar
Døme
ein fattig djevel
Faste uttrykk
djevelens advokat
person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
Artikkelside
poltergeist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
poltern
‘larme’ og
Geist
‘ånd’
Tyding og bruk
skrømt som bankar og bråkar
;
bankeånd
Artikkelside
geni
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
sjeniˊ
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
genius
‘ånd’
Tyding og bruk
stor skaparevne, intelligens,
gjevnad
(2)
;
stort talent
Døme
ha geni til noko
;
ha geni for noko
person med
geni
(1)
;
stort talent, flogvit
Døme
ho er eit geni
;
eit musikalsk geni
som etterledd i ord som
universalgeni
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
inspirere
inspirera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
inspirare
‘blåse, ande inn, setje mot i’
Tyding og bruk
gjere oppglødd
;
gje inspirasjon
;
stimulere
,
påverke
Døme
opplevinga inspirerte han til eit dikt
;
kjenne seg inspirert av noko
;
avgjerda syntest vere inspirert av regjeringa
brukt som adjektiv:
arbeide i eit inspirerande miljø
i religiøst språk: fylle med ånd
Døme
Bibelen er inspirert av Gud
trekkje luft inn
;
puste inn
;
til skilnad frå
ekspirere
Artikkelside
mahatma
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå sanskrit, av
maha
, ‘stor’ og
atman
‘sjel, ånd’
Tyding og bruk
indisk ærestittel for åndelege leiarar
Døme
mahatma Gandhi
Artikkelside
materie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
materia
‘stoff, emne, vyrke’
Tyding og bruk
stoffleg, fysisk røynd
Døme
ånd og materie
emne, stoff
Døme
ein uhandterleg materie
gul væske frå eit betent sår
;
puss
(
3
III)
,
verk
(
1
I
, 3)
Faste uttrykk
i materie
om bok: som finst i form av prenta ark som ikkje er hefta eller innbundne
Artikkelside
kulturradikal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er skeptisk til dei gjeldande verdiane i ein
kultur
(1)
;
motsett
kulturkonservativ
Døme
ei kulturradikal avis
;
ein kritisk tekst i kulturradikal ånd
Artikkelside
kjøt
,
kjøtt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjǫt
Tyding og bruk
muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
Døme
fisk og
kjøt
;
rått
kjøt
;
reinskore
kjøt
;
ete
kjøt
til middag
;
kjøtet skal trekkje på svak varme
blautdelar av fisk, skaldyr
eller
krypdyr
Døme
kjøt
av hummar
;
auren var raud og fin i kjøtet
mjukt, saftrikt vev i planter
Døme
ei frukt med saftig kjøt
i bibelmål:
lekam
,
kropp
;
menneskenatur
;
til skilnad frå
ånd
(1)
og
sjel
(2)
Døme
ånda er villig, men kjøtet er veikt
Faste uttrykk
av kjøt og blod
levande
;
med kjensler og vanlege reaksjonar
eg er berre eit menneske av
kjøt
og blod
få kjøt på beina
leggje på seg
utvide ei sak eller konkretisere henne
prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
kjøt og blod
eige avkom
;
barn
ho er mitt eige kjøt og blod
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100