Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
stamme
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha sitt opphav, ætte
Eksempel
slekta
stammer
fra Østerdalen
skrive seg
Eksempel
funnet
stammer
fra vikingtiden
Artikkelside
stamme
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stama
;
beslektet
med
stam
(
2
II)
og
stemme
(
3
III)
Betydning og bruk
tale støtvis, hakkende, stotre (på grunn av talefeil
eller
nervøsitet)
Eksempel
barn som
stammer
, blir ofte ertet
;
bli nervøs og begynne å hakke og
stamme
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
den delen av et tre som forbinder rot og grener
i språkvitenskap
: den delen av et ord som er igjen når eventuelle bøyningsendelser er fjernet
hoveddel,
kjerne
(
1
I
, 2)
Eksempel
bygge opp en
stamme
av dyktige fagfolk
;
disse spillerne utgjør
stammen
i laget
folkegruppe
Eksempel
germanske
stammer
bestand
(
1
I)
av dyre- eller planteart
etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
Faste uttrykk
stammens hyl
krigsrop; uttrykk for samhørighet
Artikkelside
stam
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stammr
Betydning og bruk
som stammer
Artikkelside
grunnstamme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stamme
(
1
I)
Betydning og bruk
plante som andre planter podes inn i
grunnleggende del
;
hoveddel, kjerne
Eksempel
grunnstammen
i landslaget
Artikkelside
furustamme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stamme
(
1
I)
Betydning og bruk
stamme
(
1
I
, 1)
på furutre
Artikkelside
proveny
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
provenir
‘oppstå, stamme fra’
Betydning og bruk
inntekt staten har fra skatter og avgifter
utbytte, særlig fra salg av verdipapirer
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
plante
(
2
II)
Betydning og bruk
levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader
;
urt
, busk eller tre
Eksempel
et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikke-treaktig stengel
;
urt
;
til forskjell fra
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Eksempel
sanke frø fra planter og trær
ung vekst til å plante ut
brukt spøkefullt:
avkom
,
pode
(
1
I)
Eksempel
en håpefull
plante
;
du er meg en nydelig
plante
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg fra
lure seg unna noe
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 3)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside
palme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
palmi
;
av
latin
palma
‘håndflate’,
på grunn av
bladenes form
Betydning og bruk
treaktig plante med ugrenete stamme og store blader i vifteform i toppen
;
Palmae
plante som minner om en
palme
(
1
I
, 1)
, for eksempel
yuccapalme
kvist eller blad av
palme
(
1
I
, 1)
,
Faste uttrykk
stå med palmer i hendene
være seierherre
;
triumfere, få ære
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
stamme
2
II
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
ha opphavet sitt i
;
ætte
slekta stammar frå Trøndelag
skrive seg
funnet stammar frå vikingtida
Artikkelside
stamme
3
III
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stama
,
samanheng
med
stam
(
2
II)
;
stemme
(
3
III)
og
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tale støytvis, hakkande (
på grunn av
talefeil
eller
nervøsitet)
;
stotre
Døme
barn som stammar, blir ofte erta
;
bli nervøs og byrje å hakke og
stamme
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
del av eit tre som bind saman rota og greinene
;
stomn
Døme
trestamme
;
ei tjukk stamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
hovuddel
,
kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
folkegruppe
Døme
germanske stammar
(fast, opphavleg) bestand av ei dyre-
eller
planteart
etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
Artikkelside
stam
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stammr
;
av
stamme
(
3
III)
Tyding og bruk
som stammar
Artikkelside
grunnstamme
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
plante som anna plante blir poda inn i
grunnleggjande del
;
hovuddel, kjerne
Døme
gruppa utgjer grunnstamma i det nye orkesteret
Artikkelside
rank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
rak
(
3
III)
Tyding og bruk
rett, rak
;
rettvaksen
Døme
ei rank stamme
;
ranke skapnader
om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre
;
ustø
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
plante
(
2
II)
Tyding og bruk
levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad
;
urt
, busk
eller
tre
Døme
skape trivsel for menneske, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikkje-trevoren stengel
;
urt
;
til skilnad frå
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Døme
sanke frø frå planter og tre
ung vekst til å plante ut
brukt
skjemtande
:
avkom
,
pjokk
,
pode
(
1
I)
Døme
du er ei fin plante
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
skrive seg frå
Tyding og bruk
kome av, stamme frå; datere seg frå
;
Sjå:
skrive
Artikkelside
palme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
palmi
;
av
latin
palma
‘handflate’, på grunn av forma til blada
Tyding og bruk
trevoren plante med ugreina stamme og store blad i vifteform i toppen
;
Palmae
plante som liknar på ein
palme
(
1
I
, 1)
, til dømes
yuccapalme
kvist
eller
blad av
palme
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
stå med palmar i hendene
vere sigerherre
;
triumfere, få ære
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100