Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
73 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
sliten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
medtatt
,
trøtt
(
1
I)
,
utkjørt
Eksempel
bli
sliten
av en hard arbeidsdag
;
en
sliten
gammel mann
Artikkelside
sigen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sige
Betydning og bruk
trøtt, sliten
Eksempel
han var temmelig
sigen
da han kom fram
Artikkelside
granskog
,
granskau
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skog av
grantrær
Eksempel
hytta var godt skjult av den tette granskogen
i overført betydning
: noe som er langt utenfor allfarvei
Eksempel
de bosatte seg jo bort i granskauen
Faste uttrykk
hvor/hva/hvordan i granskauen
brukt forsterkende i spørsmål: i alle dager, i all verden
hvor i granskauen ble det av dem?
hvordan i granskauen skal vi løse dette?
inn i/inni granskauen
som er langt forbi hva man kan fatte eller uttrykke
;
fryktelig, veldig, innmari
jeg var så inn i granskauen sliten
;
noe så inni granskauen dumt!
Artikkelside
inn i/inni granskauen
Betydning og bruk
som er langt forbi hva man kan fatte eller uttrykke
;
fryktelig, veldig, innmari
;
Se:
granskog
Eksempel
jeg var så inn i granskauen sliten
;
noe så inni granskauen dumt!
Artikkelside
medtatt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en har tatt med
;
medregnet
Eksempel
medtatt niste
;
medtatte kostnader
avkreftet, trøtt, sliten
Eksempel
være
medtatt
etter en sykdom
slitt, skrøpelig
Eksempel
boka så litt
medtatt
ut
Artikkelside
ligge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liggja
Betydning og bruk
om person eller dyr: være i mer
eller
mindre vannrett stilling
Eksempel
noen liker best å
ligge
på magen, andre på siden
;
katten lå på sofaen
brukt som adjektiv:
liggende stilling
være på et bestemt sted, ofte over tid
;
være i en bestemt stilling
Eksempel
boka
ligger
på bordet
;
pengene
ligger
i skuffen
;
leiligheten
ligger
i tredje etasje
;
huset
ligger
fint til
;
prisen
ligger
på ca. 100 kr
;
renholdsverket
ligger
under kommunen
;
skipet
ligger
i havn
;
ligge
i fjellet
i overført betydning
: være naturlig, forståelig
;
henge sammen med
;
jamfør
nærliggende
(2)
Eksempel
det
ligger
nær å tro det
;
forklaringen ligger nok i at de har lite penger
hvile i seng, holde senga
Eksempel
ligge
til sengs
;
ligge
syk
;
ligge og fryse
være utbredt over,
dekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
det
ligger
snø på marka
være i en viss tilstand
Eksempel
golvet lå fullt av klær
;
ligge
i bløt
;
planene lå i grus
;
ligge
værfast
;
ligge
i trening
Faste uttrykk
ligge an
være plassert i forhold til andre
;
se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
det norske laget lå godt an etter første etappe
ligge etter
ikke (greie å) holde følge
ligge for døden
være døende
;
ligge på dødsleiet
ligge for døden i en uke
;
det året hun lå for døden
ligge for
passe til evnene og interessene til noen
grammatikk ligger ikke for meg
ligge i
implisere, bety
hva ligger det i uttrykket?
ligge med
ha samleie med
ligge nede
ikke være i virksomhet
foreningen ligger
nede
for tiden
ligge noe under
være skjult
eller
hemmelig
her ligger det noe under
ligge over
om person: overnatte
om fartøy: helle over på siden
ligge på det siste
være nær ved å dø
;
ligge for døden
ligge på likstrå
ligge på seng fram til begravelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten
;
materialet som ligger til grunn for analysen
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
ligge til
høre til
det ligger til sykdommen å bli svært sliten
ligge under for
være avhengig av
hun lå under for alkoholen
Artikkelside
mjå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mjár, mjór
Betydning og bruk
tynn
(1)
,
smal
(1)
,
slank
Eksempel
jenta er
mjå
om livet
trøtt
(
1
I
, 1)
,
sliten
;
slapp
(2)
Eksempel
bli mjå i knærne
Artikkelside
mørne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mør
Betydning og bruk
bli eller gjøre
mør
Eksempel
la kjøttet henge så det
mørner
bli eller gjøre mer
medgjørlig
Eksempel
de lot den mistenkte mørne en stund på glattcella
bli eller gjøre
lemster
og sliten
Eksempel
hun prøvde å mørne konkurrentene i bakkene
Artikkelside
bra
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
brave
;
samme opprinnelse som
bravo
(
2
II)
Betydning og bruk
som har tilfredsstillende egenskaper
;
god, brukbar,
tjenlig
Eksempel
bra
vær
;
et bra resultat
;
et bra sted å bo
;
det ble en bra dag
;
en veldig
bra
film
;
mosjon er
bra
for helsa
brukt som adverb:
det gikk bra med henne
;
samarbeidet har fungert bra
;
ha det bra!
ved god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Eksempel
hun er blitt
bra
igjen
;
jeg kjenner meg ikke helt
bra
temmelig stor
;
ikke liten
;
tilstrekkelig
Eksempel
ha en bra porsjon selvtillit
;
ha
bra
med penger
brukt som gradsadverb:
temmelig
være
bra
sliten
;
hun kjente seg bra dum
skikkelig
(1)
,
hederlig
(1)
Eksempel
bra
folk
;
han er en bra mann
Faste uttrykk
vel og bra
oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten
Artikkelside
ligge til
Betydning og bruk
høre til
;
Se:
ligge
Eksempel
det ligger til sykdommen å bli svært sliten
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
sliten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
slite
(
2
II)
Tyding og bruk
trøytt
,
utkøyrd
Døme
ein sliten, gammal mann
;
slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
om ting: synleg brukt,
medteken
Døme
den gamle, slitne sekken
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
kua sleit seg
;
slite av, laus, over, sund
rive
(
3
III)
,
rykke
(
1
I)
slite i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
slite klede og sko
;
målinga på huset var sliten (av)
;
slite skulebenken
–
òg: gå på skule
;
slite ned, ut noko
–
nytte så lenge det er brukeleg
;
slite på den same frakken
–
bruke
;
slite på nervane
–
ta hardt på nervane
i
perfektum partisipp
:
slitne klede
arbeide hardt,
slepe
(
2
II
, 2)
, streve
Døme
slite seg opp den bratte bakken
;
slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar
eller
snøfjon
Faste uttrykk
slite med
plagast (
til dømes
med ein skade)
slite seg ut
miste helsa av hardt arbeid
Artikkelside
sigen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sige
Tyding og bruk
sliten, trøytt
Døme
bli tung og sigen
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
lóve
1
I
,
love
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lófi
;
samanheng
med
labb
(
2
II)
Tyding og bruk
innside av ei hand
;
handflate
Døme
plukke bær i lóven
;
klappe i lóvane
som etterledd i ord som
handlóve
innside av ein hanske
eller
vott
Døme
votten er sliten i lóven
Artikkelside
losliten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lo
(
1
I)
Tyding og bruk
om klede: som har fått loa sliten av
Døme
ein losliten frakk
som har slitne klede
Døme
ein losliten stakkar
Artikkelside
tase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
og
eldre
tysk
Zaser
‘fille’
;
samanheng
med
tad
Tyding og bruk
trevl, sliten klut, fille
Artikkelside
irritabel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
irritabilis
, av
irritare
;
jamfør
irritere
Tyding og bruk
utolig
(2)
, særs kjenslevar,
sår
(
2
II
, 1)
Døme
ha ein irritabel hals
som lett blir irritert, som lett mistar humøret
Døme
sliten og irritabel
Artikkelside
oppveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg som fører oppover
tur til ein stad som ligg høgare oppe
;
opptur
(1)
Døme
bli sliten på oppvegen
Artikkelside
mjå
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjár, mjór
Tyding og bruk
tynn
(1)
,
smal
(
2
II
, 1)
,
slank
Døme
jenta er mjå om livet
trøytt
(1)
,
sliten
(1)
;
slapp
(2)
Døme
bli mjå i knea
mjuk
,
smidig
,
lealaus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100