Avansert søk

411 treff

Bokmålsordboka 201 oppslagsord

langs

preposisjon

Opphav

av lavtysk langes, genitiv av lang

Betydning og bruk

  1. nær ved og parallelt med
    Eksempel
    • spasere langs sjøkanten
  2. bortover;
    Eksempel
    • langs veien

Faste uttrykk

  • over langs
    på langs;
    litt etter litt;
    makelig
    • jeg tar arbeidet litt over langs
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers

sidekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant langs en sideflate

sidelinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. linje langs siden av noe
    Eksempel
    • ballen ble spilt ut over sidelinja
  2. linje som går ut fra en hovedlinje;

Faste uttrykk

  • spille noen ut over sidelinja
    sette noen ut av spill;
    gjøre noen maktesløs

holde

verb

Opphav

norrønt halda

Betydning og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Eksempel
    • holde kjæresten i hånden;
    • han holdt barnet i armene;
    • hold i denne planken for meg;
    • hold fast!
    • holde seg fast i rekkverket
  2. få noe eller noen til å bli på en viss plass;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfolde seg fritt
    Eksempel
    • holde hesten;
    • tre politifolk holdt arrestanten;
    • de holdt ham tilbake;
    • holde barna inne på grunn av forkjølelse;
    • holde troppene samlet;
    • holde noe innenfor rimelige grenser;
    • de prøvde å holde henne fra å begynne å røyke;
    • holde seg borte fra alkohol;
    • hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet;
    • holde pusten;
    • han holdt gråten tilbake;
    • holde nervene i sjakk;
    • vi må prøve å holde ugresset nede;
    • hold munn!
  3. la innta en bestemt stilling;
    ha i en viss stilling;
    Eksempel
    • tre bjelker holder taket;
    • holde fram hånden;
    • holde arket opp mot lyset;
    • holde hendene på ryggen;
    • holde seg for ørene;
    • holde seg flytende
  4. være på et bestemt sted;
    ikke vike av fra eller komme ut av;
    bevege seg eller styre i en bestemt retning
    Eksempel
    • holde seg hjemme;
    • holde senga;
    • holde seg i bakgrunnen;
    • holde seg langs land;
    • holde til høyre for den høyeste toppen;
    • holde retningen;
    • holde takten;
    • hun holder til i Paris;
    • de holder følge med meg
  5. bevare i samme tilstand eller stilling;
    fremdeles ha, ikke miste;
    være uforandret;
    Eksempel
    • fienden greide å holde byen;
    • holde stillingen;
    • holde varmen;
    • vi skal nok holde liv i ham;
    • holde seg på beina;
    • holde seg i form;
    • de gode tidene holdt seg;
    • melka holder seg dårlig i varmen;
    • holde ved like;
    • holde humøret oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Eksempel
    • holde fartsgrensen;
    • holde seg til loven;
    • holde det en lover;
    • de holdt ord
  7. ha eller nå opp i
    Eksempel
    • vannet holder 19 °C;
    • konjakken holder 40 % alkohol;
    • holde mål
  8. tåle uten å gå i stykker eller gi etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Eksempel
    • det var rart at redskapen holdt;
    • isen holdt ikke;
    • budsjettet holder ikke
  9. ha i tjeneste eller til rådighet;
    Eksempel
    • holde hushjelp;
    • holde hest
  10. abonnere på
    Eksempel
    • holde en avis
  11. drive på med;
    Eksempel
    • de holder konsert på fredag;
    • holde andakt;
    • holde vakt;
    • kan du holde utkikk etter dem?
    • hold dem under oppsyn!
    • holde orden på rommet;
    • holde fred;
    • holde rede på noe;
    • holde åpent hus på 50-årsdagen;
    • holde leven
  12. regne for;
    Eksempel
    • holde seg for god til noe;
    • jeg holder deg for å være en dyktig kar;
    • det holder jeg for lite trolig

Faste uttrykk

  • holde an
    stoppe
  • holde av
    • være glad i;
      sette pris på
      • jeg holder av ham
    • reservere
      • vi har holdt av fem billetter
  • holde fast ved
    være tro mot
  • holde fra hverandre
    holde atskilt;
    skjelne mellom flere
    • det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
  • holde fram
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • holde igjen
    • hindre en bevegelse framover;
      bremse en utvikling
      • regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
    • ikke slippe fra seg
      • holde igjen løsningen til siste kapittel i boka;
      • pakken ble holdt igjen i tollen
  • holde inne med
    stanse talestrømmen;
    tie
    • hun holdt inne med hva hun egentlig mente
  • holde med
    være tilhenger av;
    være enig med
    • holde med Brann
  • holde noen med noe
    forsyne;
    forsørge
    • det koster å holde barna med klær og utstyr;
    • de holder seg med mat selv;
    • kan du holde meg med selskap?
  • holde opp
    slutte
    • det har holdt opp å regne
  • holde på med
    være opptatt med;
    være i gang med
    • hun holdt på med mobilen hele dagen;
    • jeg holder på med å lage middag;
    • hva holder du på med?
  • holde på
    • ikke gi seg;
      fortsette med
      • de får nå bare holde på
    • være i ferd med
      • en pasient holdt på å dø
    • ikke ville gi slipp på;
      ta vare på
      • de holder på standpunktet sitt;
      • de holder på arbeidsfolkene sine
    • satse (1)
      • holde på feil hest
  • holde sammen
    støtte og hjelpe hverandre;
    vise samhold
  • holde seg godt
    se ungdommelig ut
  • holde seg inne med
    sørge for å være god venn med
    • det er best å holde seg inne med sjefen
  • holde seg til
    ty til;
    stole på;
    ikke vike fra
    • de holder seg til hverandre;
    • hun holdt seg til Arbeiderpartiet;
    • holde seg til fakta i saken
  • holde unna for
    holde på avstand;
    stå imot
    • hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
  • holde unna
    legge for seg selv;
    legge til side;
    holde tilbake;
    ikke regne med
  • holde ut
    tåle eller orke;
    ikke gi tapt
    • situasjonen er ikke til å holde ut

side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge/stikke til side
    spare, gjemme
    • pengene ble stukket til side;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    • like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    • side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    • i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg

over lang/langs

Betydning og bruk

Se: lang
  1. litt etter litt

sandmel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandmelr

Betydning og bruk

sandbakke, særlig langs vann eller elv;
jamfør mel (1

rutefart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ferdsel i fast rute på sjøen;
jamfør fart (3)
Eksempel
  • skipet gikk i rutefart langs kysten

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Betydning og bruk

  1. i ring om;
    i sirkel;
    Eksempel
    • ha skjerf rundt halsen;
    • løpe rundt huset;
    • jorden går rundt sin akse
    • brukt som adverb:
      • snurre rundt;
      • velte rundt;
      • gå rundt i ring
  2. brukt som adverb: omkring i;
    her og der, hit og dit
    Eksempel
    • reise landet rundt;
    • lete huset rundt;
    • se seg rundt;
    • arrangere festivaler rundt om i landet
  3. i bue langs noe (og forbi)
    Eksempel
    • seile rundt Nordkapp;
    • komme rundt hjørnet
    • brukt som adverb:
      • seile kysten rundt
  4. om tid: fra begynnelsen til slutten av;
    Eksempel
    • døgnet rundt;
    • året rundt
  5. nær ved;
    Eksempel
    • prisen lå rundt 100 kr

Faste uttrykk

  • gå rundt for
    være ør, svimmel eller forvirret
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
      • det var så vidt det gikk rundt i januar
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • sove rundt
    sove over en dag
  • vaske rundt

dypvannsreke, djupvannsreke, dypvassreke, djupvassreke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rød reke (1, 2) som lever på kaldt, dypt vann og er utbredt langs hele norskekysten;
Pandalus borealis

Nynorskordboka 210 oppslagsord

langs

preposisjon

Opphav

lågtysk langes, genitiv av lang

Tyding og bruk

  1. nær ved og parallelt med
    Døme
    • segle langs kysten
  2. bortover;
    Døme
    • gå langs vegen

Faste uttrykk

  • over langs
    på langs;
    litt etter litt;
    makeleg
    • ta arbeidet over langs
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje/stikke til side/sides
    spare, gøyme
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

shelterdekk

substantiv inkjekjønn

Uttale

sjelˊter-

Opphav

frå engelsk, av shelter ‘livd, ly’

Tyding og bruk

dekk over hovuddekket langs heile skipet

sidelinje, sideline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. linje langs sida av noko
    Døme
    • spele ballen ut over sidelinja
  2. linje som går ut frå ei hovudlinje;

Faste uttrykk

  • spele nokon ut over sidelinja
    setje nokon ut av spel;
    gjere nokon makteslaus

sidekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant langs ei sideflate

sandmel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandmelr

Tyding og bruk

sandbakke, særleg langs eit vatn eller ei elv;
jamfør mel

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. i ring om;
    i sirkel;
    Døme
    • ha skjerf rundt halsen;
    • springe rundt huset;
    • jorda går rundt aksen sin
    • brukt som adverb:
      • snurre rundt;
      • velte rundt;
      • gå rundt i ring
  2. brukt som adverb: omkring i;
    her og der, hit og dit
    Døme
    • reise landet rundt;
    • leite huset rundt;
    • sjå seg rundt;
    • alle konfliktane rundt om i verda
  3. i boge langs noko (og forbi)
    Døme
    • segle rundt Nordkapp;
    • kome rundt hjørnet
    • brukt som adverb:
      • segle kysten rundt
  4. om tid: frå byrjinga til slutten av;
    Døme
    • døgnet rundt;
    • året rundt
  5. om lag, nær ved;
    Døme
    • prisen er rundt 100 kr

Faste uttrykk

  • gå rundt for
    vere ør, svimmel eller forvirra
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • sove rundt
    sove over ein dag
  • vaske rundt

djupvassreke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

raud reke (1, 2) som lever på kaldt, djupt vatn og er utbreidd langs heile norskekysten;
Pandalus borealis

rekster

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rekstr; av reke (3

Tyding og bruk

  1. (krøter)stig, (krøter)gonge, buferdsveg
  2. reking, flakking
    Døme
    • rekster av dyr langs tjørna
  3. rekved, vrakgods

grunnslo

substantiv hokjønn

Opphav

etterleddet same opphav som slo (3

Tyding og bruk

snor som går langs sjøbotnen, og som har tynne snøre med onglar festa til seg