Avansert søk

337 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

indre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av indre (2

Betydning og bruk

  1. indre eller innvendig del av noe
    Eksempel
    • jordens indre;
    • utforske det indre av Arktis
  2. sjelelivet til et menneske;
    Eksempel
    • høre en stemme i sitt indre;
    • bli beveget i sitt indre

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og innerst (2

Betydning og bruk

  1. som er lenger inne;
    som ligger innenfor;
    som er inne i, innvendig
    Eksempel
    • indre bydeler;
    • Indre Sogn;
    • indre leia;
    • indre organer;
    • indre blødning;
    • de indre forholdene i et land;
    • tunnelen har en indre diameter på 16 meter
    • brukt som substantiv
      • det indre av øya
  2. som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
    Eksempel
    • hun har en sterk indre motivasjon
  3. som fins i noe;
    Eksempel
    • en indre sammenheng;
    • indre struktur

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
    • maleren bryter nytt land;
    • sjefen har erobret nytt land;
    • et siste forsøk på å vinne nytt land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen

samvittighetskonflikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indre konflikt som oppstår når en må velge mellom motstridende moralske prinsipper som begge er koplet til samvittigheten

samvittighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin conscientia ‘medviten’

Betydning og bruk

indre følelse av hva som er rett eller urett
Eksempel
  • ha dårlig samvittighet;
  • ha en våken samvittighet;
  • min samvittighet er ren;
  • jeg har ikke samvittighet til å la henne sitte alene

Faste uttrykk

  • ha noe på samvittigheten
    • være ansvarlig for noe kritikkverdig, ofte ulovlig;
      være skyldig i noe
      • han hadde flere innbrudd på samvittigheten
    • være opphavet til noe
      • hun har flere filmer på samvittigheten
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brist i muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur

oppland

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt stedsnavn Upplǫnd; opprinnelig ‘landskap inne i landet’

Betydning og bruk

  1. distrikt omkring en by
  2. indre del av landet;
    land som ligger opp fra havet;
    jamfør innland (1)

overflatevev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom;

menneskeverd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verd (3

Betydning og bruk

menneskets indre, iboende egenskaper som er grunnlag for høy rangering i forhold til andre skapninger
Eksempel
  • ha respekt for menneskeverdet;
  • krenke menneskeverdet

overvinnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å overvinne eller overvinnes
    Eksempel
    • overvinnelse av nedarvede konflikter
  2. indre kamp
    Eksempel
    • en vanskelig avgjørelse som kostet store overvinnelser

Nynorskordboka 169 oppslagsord

indre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av indre (2

Tyding og bruk

  1. indre eller innvendig del av noko
    Døme
    • det indre av jordkloten;
    • utforske det indre av Antarktis
  2. sjelelivet til eit menneske
    Døme
    • høyre ei røyst i sitt indre

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  3. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  4. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • ha eit stort hjarte
    ha omtanke for andre
    • hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt

samvitskonflikt, samvettskonflikt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

indre konflikt som oppstår når ein må velje mellom motstridande moralske prinsipp som begge er kopla til samvitet

samansvoren

adjektiv

Tyding og bruk

som har slutta seg til ei samansverjing
Døme
  • eit tital samansvorne menn
  • brukt som substantiv:
    • den indre krinsen av samansvorne

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av rumpere ‘bryte’

Tyding og bruk

brest eller slit, særleg i indre organ;
til skilnad frå fraktur (2)

dalstrøka innanfor

Tyding og bruk

dei indre bygdene i Agder;
Sjå: dalstrøk

dalstrøk, dalstrok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område med fleire dalar

Faste uttrykk

  • dalstrøka innanfor
    dei indre bygdene i Agder

oppland

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt stadnamn Upplǫnd; opphavleg ‘landskap inne i landet’

Tyding og bruk

  1. distrikt kring ein by
  2. indre del av landet;
    land som ligg opp frå havet;
    jamfør innland (1)

protektorat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. traktatfesta tilhøve mellom to statar der den sterkaste skal gje politisk og militært vern til den veikaste (som har indre sjølvstyre)
  2. stat som er under ein annan stats herredøme
    Døme
    • Hitler-Tyskland fekk skipa protektoratet Böhmen-Mähren