Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
303 treff

Bokmålsordboka 161 oppslagsord

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

dø

verb

Opphav

norrønt deyja; beslektet med død (1

Betydning og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Eksempel
    • dø av kreft;
    • dø en naturlig død;
    • dø fra familien;
    • de døde i krigen;
    • hun døde ung;
    • folk døde som fluer;
    • planten døde fordi jeg glemte å vanne den;
    • jeg døde nesten av redsel
  2. slutte å være til;
    ta slutt;
    Eksempel
    • dyrearten dør ut;
    • tonene døde bort;
    • minnet om henne skal aldri dø

Faste uttrykk

  • ikke dø i synden
    ikke slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!
Artikkelside

sidedør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mindre dør i et rom i tillegg til hoveddøra
Artikkelside

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av for eksempel fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak
Artikkelside

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet
Artikkelside

gløtt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med glette

Betydning og bruk

  1. liten åpning
    Eksempel
    • en gløtt i skydekket
  2. glimt, skimt, titt
    Eksempel
    • en gløtt av sol;
    • få en gløtt bak kulissene

Faste uttrykk

  • på gløtt
    om dør, vindu eller lignende: litt åpen
    • døra står på gløtt
Artikkelside

glugge, glugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gluggr, gluggi; beslektet med glo (1 og glo (2

Betydning og bruk

  1. åpning, med eller uten stengsel, i vegg, dør eller tak til å slippe inn lys eller luft
    Eksempel
    • åpne gluggen;
    • hytta har flere små glugger
  2. øyelokk, øye
    Eksempel
    • sperre gluggene opp
Artikkelside

på gløtt

Betydning og bruk

om dør, vindu eller lignende: litt åpen;
Se: gløtt, på
Eksempel
  • døra står på gløtt
Artikkelside

arvefall

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fall (2

Betydning og bruk

det at en arv går over til arvingene når arvelater dør
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside

inngang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt inngangr

Tyding og bruk

  1. det å gå inn (i eller til noko)
    Døme
    • inngangen går føre seg gjennom porten på langsida
  2. opning, ofte med port, dør eller liknande, der ein går inn
    Døme
    • det var vakt ved alle inngangar;
    • hybel med eigen inngang
  3. Døme
    • ved inngangen til det nye året
  4. stad der noko byrjar
    Døme
    • ved inngangen til siste sving låg løparane likt
  5. det å kome inn i eit miljø, ein krins eller liknande og bli anerkjend;
    Døme
    • der fekk han lettare inngang hos folket
  6. punkt der noko blir teke inn eller kopla til
    Døme
    • ein respiratorslange med inngang for inhalator
Artikkelside

glugg 1, glugge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gluggr, gluggi; samanheng med glo (1 og glo (2

Tyding og bruk

  1. opning, med eller utan stengsel, i vegg, dør eller tak til å sleppe inn lys eller luft
    Døme
    • sjå ut gjennom gluggen;
    • opne gluggane
  2. augelok, auge
    Døme
    • sperre opp gluggane
Artikkelside

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  7. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  8. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside

profilering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å profilere (1) noko eller nokon
    Døme
    • profilering av lokalt næringsliv
  2. profil (2 på eit arbeidsstykke, ein bygning, eit møbel eller liknande
    Døme
    • ei dør med fyllingar og profilering
Artikkelside

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside

losholt

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. vassrett trestykke i bindingsverk, oftast til avgrensing av vindauge eller dør
  2. tverrstokk i vindauge med meir enn éi ramme i høgda
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

portiere

substantiv hankjønn

Uttale

portiæˊr; portiæˋre

Opphav

av fransk porte ‘dør’

Tyding og bruk

føreheng framfor ei dør
Artikkelside

portal

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘forhall’; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. rikt utsmykka inngang til ei kyrkje, eit slott eller ein annan monumental bygning
  2. inngangsstad på internett som leier brukaren vidare til informasjon;
    jamfør nettportal
    Døme
    • nye tenester er tilgjengelege gjennom portalen
Artikkelside
Side 1 av 17