Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
89 treff
Bokmålsordboka
41
oppslagsord
quo vadis
interjeksjon
Uttale
kvova`dis
Opphav
av
latin
Betydning og bruk
hvor går du hen?
hvilken vei velger du?
Eksempel
quo vadis, Russland?
Artikkelside
gydje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gyðja
;
av
gud
Betydning og bruk
gudinne
,
dis
(
1
I)
kvinnelig
gode
(
1
I)
,
prestinne
Artikkelside
disse
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
dis
,
diss
‘ikke respektere’
Betydning og bruk
snakke stygt om
;
kritisere
(2)
Eksempel
blant rappere er det vanlig å disse hverandre
;
lei av å bli disset
Artikkelside
dis
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
De
, etter mønster av
dus
(
3
III)
Betydning og bruk
som tiltaler hverandre med den høflige tiltaleformen ‘De’ (i stedet for ‘du’)
;
til forskjell fra
dus
(
3
III)
Eksempel
de hadde kjent hverandre en stund, men var fremdeles dis
Artikkelside
varmedis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dis
(
2
II)
i sterk solvarme
Artikkelside
soldis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dis
(
2
II)
i lufta på solvarme dager
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
trolig
av
sloier
Betydning og bruk
tynt, gjennomsiktig stoff
Eksempel
bruke rødt
slør
mot sola
;
bære hatt med
slør
;
brude
slør
, sørge
slør
lag av dis, lett tåke
Eksempel
det lå et lett
slør
over himmelen
;
røyk
slør
i overført betydning
:
glemselens
slør
Faste uttrykk
lette på sløret
også: røpe noe
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
røyk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reykr
Betydning og bruk
damp
,
dis
(
2
II)
Eksempel
elve
røyk
, frost
røyk
, øl
røyk
Artikkelside
eim
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eimr
Betydning og bruk
damp
(1)
;
dis
(
2
II)
lukt
(
1
I
, 1)
;
dunst
(1)
Eksempel
en
eim
av vår i lufta
snev
,
preg
(2)
Eksempel
en
eim
av svunnen storhet
Artikkelside
dus
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
du
;
påvirket av
dus
(
1
I)
Betydning og bruk
som tiltaler hverandre med den uformelle tiltaleformen ‘du’ (i stedet for ‘De’)
;
til forskjell fra
dis
(
3
III)
vant med
;
fortrolig med
Eksempel
hun var dus med ballen
;
folk skal bli dus med euroen
;
han er dus med kjendisene
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
quo vadis
interjeksjon
Uttale
kvova`dis
Opphav
av
latin
Tyding og bruk
kvar går du?
kva for veg vel du?
Døme
quo vadis, Europa?
Artikkelside
distrahere
distrahera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
trahere
‘dra’
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
Døme
bli distrahert av ein radio som står på
;
ikkje noko ein treng la seg distrahere av
brukt som adjektiv
som kan verke distraherande på lesaren
Artikkelside
diskutere
diskutera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
quatere
‘riste (frå kvarandre)'
Tyding og bruk
utveksle meiningar om noko
;
drøfte
(1)
,
ordskiftast
(om)
Døme
diskutere ei sak
;
diskutere seg fram til ei avtale
;
i artikkelen diskuterer forfattaren ulike løysingar
Artikkelside
musk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
shetlandsk
musk
(
er
) ‘dis’
;
samanheng
med
mose
(
1
I)
Tyding og bruk
støv
(1)
;
dimme
(
1
I)
skodderegn,
yr
(
1
I
, 1)
Artikkelside
gov
,
gòv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
gåv
Opphav
samanheng
med
gyve
Tyding og bruk
dis
(
2
II)
,
drev
(8)
, damp, os, eim
Døme
eit gòv av damp
;
snøen stod i eit gòv
som etterledd i ord som
frostgov
snøgov
Artikkelside
gydje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gyðja
;
av
gud
Tyding og bruk
gudinne
,
dis
(
1
I)
kvinneleg
gode
(
1
I)
,
prestinne
Artikkelside
disharmonere
disharmonera
verb
Vis bøying
Opphav
av
dis-
Tyding og bruk
ikkje
harmonere
;
ikkje passe saman
Døme
synspunkt som disharmonerer med den gjeldande politikken
Artikkelside
des-
prefiks
Opphav
gjennom
fransk
dés-
;
frå
latin
dis-
Tyding og bruk
form av
de-
brukt framfor vokal
;
i ord som
desarmere
,
desillusjonere
og
desorganisere
Artikkelside
disse
3
III
dissa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
dis
,
diss
‘ikkje respektere’
Tyding og bruk
snakke stygt om
;
kritisere
(2)
Døme
ikkje greitt å disse kollegaer
;
å bli dissa for noko
Artikkelside
ysme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
usle
Tyding og bruk
disig, uklar
eller
skoddevoren luft
;
moe
(
1
I)
;
dis
(
2
II)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100