Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
174 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
åtsel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
åt
(
1
I)
Betydning og bruk
død, råtnende kropp av dyr, kadaver
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(2)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
gå åt
Betydning og bruk
omkomme
;
Se:
åt
Artikkelside
bære seg, fare åt
Betydning og bruk
oppføre seg
;
Se:
åt
Artikkelside
haute couture
substantiv
ubøyelig
Uttale
åt kotyˊr
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
eksklusiv klesmote fra ledende (franske) motehus sydd for individuelle kunder
Eksempel
de færreste av oss har råd til haute couture
Artikkelside
framåt
adverb
Opphav
av
fram
og
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
framover
,
fremad
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at
Betydning og bruk
mot
(
2
II)
,
til
,
henimot
Eksempel
gå åt døra
;
komme åt en
–
få has på en
som adverb
: at
Eksempel
gjøre åt for noe
–
øve trolldom mot noe, helbrede noe ved trolldom
Faste uttrykk
bære seg, fare åt
oppføre seg
gå åt
omkomme
Artikkelside
åt
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
át
‘det å ete, mat’, av
ete
Betydning og bruk
betegnelse på flygende insekter som stikker
eller
biter
skade som skyldes gnag av insekter med bitende munndeler
Eksempel
det kom åt på plantene
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
spise
(
2
II)
(grådig)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
gjestene åt dem ut av huset
;
ete
kakeboksen tom
etse
(2)
,
tære
(1)
;
trenge
(1)
,
grave
(
2
II
, 1)
;
forbruke
Eksempel
ete
seg innpå
;
rusten
eter
seg innover
;
ete seg inn i sparepengene
;
posten som eter siste del av budsjettet
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
Artikkelside
Nynorskordboka
165
oppslagsord
quesadilla
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kesadi`ja
eller
kesadil`la
Opphav
førsteleddet av
spansk
queso
‘ost’
Tyding og bruk
tortilla
fylt med ost, grønsaker og kjøt som er steikt i panne eller omn
Døme
steikje quesadillaen i steikjepanna
;
vi åt quesadilla til middag
Artikkelside
samfarast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
følgjast åt
;
høve i hop
Artikkelside
same
4
IV
sama
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sama
,
samanheng
med
same
(
2
II)
;
semje
(
2
II)
og
søme
(
2
II)
Tyding og bruk
høve, søme seg
Døme
det samar (seg) ikkje
høve saman med, høve attåt
Faste uttrykk
same seg
fare høveleg åt
Artikkelside
samarbeide
samarbeida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide i lag med nokon (mot eit felles mål)
;
hjelpast åt
Døme
vere vanskeleg å samarbeide med
;
samarbeide om eit prosjekt
Artikkelside
sardonisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
sardonios
, namn på ei plante som gav krampelått når ein åt av henne
Tyding og bruk
hånleg
,
bitter
(
2
II
, 2)
Døme
sardonisk lått
Artikkelside
puke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
púki
‘djevel’
Tyding og bruk
vond ånd
;
djevel
Døme
selje seg åt puken
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
ramp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pøbel
,
pakk
(2)
Døme
rampen herjar
frekk person, råtass
Døme
fare åt som ein ramp
Artikkelside
diskré
,
diskre
,
diskret
1
I
adjektiv
Vis bøying
Uttale
diskreˊ
Opphav
gjennom
fransk
discret
,
frå
latin
discernere
‘skilje åt, skilje mellom’
;
jamfør
diskret
(
2
II)
Tyding og bruk
som veit å teie med ein løyndom
;
taktfull
,
omsynsfull
,
varsam
Døme
han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål
;
ho sa det på ein diskré måte
brukt som
adverb
halde seg diskré i bakgrunnen
dempa,
moderat
Døme
diskré fargar
;
eit diskré skilt
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100