Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1344 treff

Bokmålsordboka 681 oppslagsord

sig

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sig

Betydning og bruk

  1. det å sige (1)
    Eksempel
    • et sig av vann ut i veien
  2. vann eller annen væske som siger inn;
    sted som det siger vann fra

Faste uttrykk

  • komme/være i siget
    komme eller være i fart eller i gang
    • løperen har vært i siget i år;
    • partiet kom i siget etter en tung høst
Artikkelside

siden 2, sia

adverb

Opphav

norrønt síðan

Betydning og bruk

  1. senere, etterpå, etter den tid
    Eksempel
    • siden har jeg ikke prøvd;
    • først deg, siden meg
  2. så eller så lang tid fra noe skjedde
    Eksempel
    • det er lenge siden;
    • for to år siden
  3. brukt som preposisjon: fra (et gitt tidspunkt)
    Eksempel
    • jeg har bodd her siden nyttår

Faste uttrykk

  • før eller siden
    på et eller annet tidspunkt
    • før eller siden vil det skje en ulykke
  • verken før eller siden
    ikke på noe tidspunkt;
    aldri
    • verken før eller siden har hun ledd så mye;
    • noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden
Artikkelside

gud vet

Betydning og bruk

det er ikke godt å si;
ingen kan vite;
Se: gud
Eksempel
  • for første gang på gud vet hvor mange år
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

hud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
    Eksempel
    • solbrent hud;
    • ha tørr hud på hendene
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Eksempel
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på fartøy og lignende

Faste uttrykk

  • få/komme under huden
    bli fortrolig med;
    få forståelse for
    • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
    • endelig har jeg fått dette landet under huden
  • få tykk/tykkere hud
    bli mindre følsom for kritikk
    • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
    • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • ha tykk hud
    tåle mye kritikk
    • han har tykk hud etter så mange år i politikken
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • krype under huden
    gjøre inntrykk på
    • ordene hennes krøp under huden på meg
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • skjelle huden full
    skjelle ordentlig ut
  • uren hud
    hud med kviser og lignende
Artikkelside

få tykk/tykkere hud

Betydning og bruk

bli mindre følsom for kritikk;
Se: hud
Eksempel
  • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
  • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • bilen gikk for full musikk;
    • de feirer med full musikk
  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (5 og føre (2; jamfør først

Betydning og bruk

  1. tidligere enn
    Eksempel
    • før påske;
    • år 50 før Kristus;
    • kom før åtte;
    • gjøre ferdig leksene før middag
  2. brukt som adverb: på et tidligere tidspunkt
    Eksempel
    • slik var det før i tiden;
    • før og nå
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Eksempel
    • jeg vil før ta ferje enn å kjøre i tunnel

Faste uttrykk

  • fra før
    fra tidligere (av), allerede
    • det finnes flere lignende tilbud fra før av;
    • vi må sammenligne uttalelsene med det vi vet fra før
  • før eller siden
    på et eller annet tidspunkt
    • før eller siden vil det skje en ulykke
  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • som før
    slik det alltid har pleid å være;
    uendret
    • fortsette som før;
    • jeg skulle ønske alt var som før
  • verken før eller siden
    ikke på noe tidspunkt;
    aldri
    • verken før eller siden har hun ledd så mye;
    • noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
    • maleren bryter nytt land;
    • sjefen har erobret nytt land;
    • et siste forsøk på å vinne nytt land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 663 oppslagsord

sidan 2

adverb

Opphav

norrønt síðan; samanheng med sist (3

Tyding og bruk

  1. etter den tid, etterpå, seinare
    Døme
    • det skal vi snakke om sidan;
    • sidan fór dei heim
  2. så og så lang tid etter at noko hende
    Døme
    • det er to år sidan
  3. brukt som preposisjon: frå (eit gjeve tidspunkt)
    Døme
    • ho har budd der sidan nyttår

Faste uttrykk

  • før eller sidan
    på eit eller anna tidspunkt
    • før eller sidan måtte vi tape ein kamp
  • korkje før eller sidan
    ikkje på noko tidspunkt;
    aldri
    • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
    • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
Artikkelside

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
Artikkelside

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (6; jamfør først (3

Tyding og bruk

  1. tidlegare enn;
    Døme
    • eg kom før deg;
    • kom før klokka åtte!
    • vi håpar å vere på plass i det nye huset før jul;
    • onsdag før skjærtorsdag;
    • år 50 før Kristus
  2. brukt som adverb: på eit tidlegare tidspunkt
    Døme
    • både før og no;
    • før var det slik;
    • før i tida;
    • både den dagen og dagen før
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Døme
    • eg vil før gå enn å sitje på med deg

Faste uttrykk

  • frå før
    frå tidlegare (av), allereie
    • eg kjenner henne frå før av;
    • kva kan du om emnet frå før?
  • før eller sidan
    på eit eller anna tidspunkt
    • før eller sidan måtte vi tape ein kamp
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • korkje før eller sidan
    ikkje på noko tidspunkt;
    aldri
    • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
    • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
  • som før
    slik det alltid har brukt å vere;
    uendra
    • halde fram som før;
    • ingenting er som før;
    • ynskje at alt skal bli som før
Artikkelside

bak/innanfor murane

Tyding og bruk

i fengsel;
Sjå: bak, mur
Døme
  • sitje fleire år bak murane
Artikkelside

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirer påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
Artikkelside

samfull

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • i samfulle to år;
  • huset stod tomt i 30 samfulle år
Artikkelside

samfelt

adjektiv

Opphav

norrønt samfelldr

Tyding og bruk

  1. samanhengande;
    utan stans
    Døme
    • i 10 samfelte år
  2. Døme
    • samfelt beite
Artikkelside

Kristus

eigennamn

Opphav

frå gresk Khristos ‘ den salva’

Tyding og bruk

i kristen tru: tittel på Jesus (1)
Døme
  • trua på Jesus Kristus;
  • tida etter Kristi fødsel;
  • Kristi atterkome

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    etter vår tidsrekning;
    forkorta e.Kr.
    • keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    før vår tidsrekning;
    forkorta f.Kr.
    • Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus
Artikkelside

på radaren

Tyding og bruk

under oppsyn;
jamfør ha i kikerten;
Sjå: radar
Døme
  • politiet har hatt terroristen på radaren i fleire år;
  • spelaren var på radaren til talentspeidaren
Artikkelside

radikal 2

adjektiv

Opphav

nylaging av latin radix ‘rot’, opphavleg ‘som når til røtene’

Tyding og bruk

  1. om (venstreorientert) person: som vrakar og vil endre det systemet som er, eller det synet som rår;
    til skilnad frå konservativ og moderat (2)
    Døme
    • eit radikalt syn på ekteskapet;
    • ho er aktiv i dei radikale miljøa
    • brukt som substantiv:
      • dei radikale var sterkt kritiske til religion
  2. Døme
    • ei radikal endring;
    • situasjonen er ein radikalt annan i dag enn for ti år sidan
Artikkelside
Side 1 av 69