Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
54 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

yppe

verb

Opphav

norrønt yppa ‘løfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’

Betydning og bruk

  1. egge eller hisse (til)
    Eksempel
    • yppe strid;
    • yppe til bråk
  2. vise en utfordrende oppførsel;
    krangle med
    Eksempel
    • ypper du med oss, ligger du tynt an

Faste uttrykk

  • yppe seg
    kjekke seg;
    briske seg
    • en skrythals som alltid ypper seg
Artikkelside

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt;
    Eksempel
    • ha mye å stri med;
    • han stred og slet alle sine dager;
    • stri seg fram mot uværet
  2. kjempe for å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • stri mot overmakten;
    • de har stridd seg gjennom vinteren;
    • han stred med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridende
    Eksempel
    • de har stridd for fedrelandet
  4. jamfør strides
    Eksempel
    • de stred om hvem som skulle få arven
  5. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det stred mot loven;
    • dette strir mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    1. kjempe imot (noen)
    2. prøve å stå imot (noe)
Artikkelside

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    1. planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    2. sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    1. dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    2. forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    1. trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    2. fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    1. åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

fred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt friðr

Betydning og bruk

  1. tilstand uten krig
    Eksempel
    • drømme om fred på jord;
    • arbeide for fred
  2. slutt på en krig;
    Eksempel
    • slutte fred;
    • freden i Versailles
  3. harmoni, godt forhold
    Eksempel
    • holde fred med noen;
    • leve i fred og fordragelighet;
    • leve i fred med naboene sine
  4. tilstand uten forstyrrelse;
    Eksempel
    • fred og ro;
    • få arbeide i fred;
    • få sitte i fred;
    • ikke få fred for noe;
    • ikke få fred for noen
  5. opphøyd, fullkommen ro, mild stemning
    Eksempel
    • det hviler fred over bygda
  6. indre ro og harmoni;
    Eksempel
    • ha fred i sjelen;
    • ha fred i hjertet;
    • ha fred med Gud
  7. harmoni med Gud;
    Eksempel
    • ha fred med Gud
  8. brukt i velsignelse, ønske og hilsen
    Eksempel
    • fred være med dere!
    • Guds fred!
    • Guds fred i huset!
    • lyse fred over ens minne;
    • gå i fred og tjen Herren med glede

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    være helt uforberedt på noe som hender
  • holde fred
    være stille, ikke krangle eller lignende
    • hold fred!
Artikkelside

strides

verb

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

kjempe mot hverandre;
være uenige;
krangle, trette
Eksempel
  • de striddes om småting
Artikkelside

rive kjeft

Betydning og bruk

krangle, skjelle (for moro skyld), skråle;
Se: rive
Artikkelside

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen
Artikkelside

munnhogges, munnhugges

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • stå og munnhogges med noen
Artikkelside

krangel

substantiv hankjønn

Opphav

av krangle

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme i krangel med noen;
  • ryke opp i en voldsom krangel;
  • det ble bare krangel med dem
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande
Artikkelside

vrengle, rengle

vrengla, rengla

verb

Opphav

samanheng med vrang

Tyding og bruk

vere vrang og vrien i tale;
tverke, krangle, trette
Døme
  • vrengle seg inn på folk
Artikkelside

vringle

vringla

verb

Opphav

samanheng med vrang

Tyding og bruk

Døme
  • vringle og vri på alt som blir sagt
Artikkelside

føkkings

adjektiv

Opphav

av føkke

Tyding og bruk

brukt som forsterkar i kraftuttrykk;
jævla, fordømt
Døme
  • krangle med den føkkings sjefen;
  • eg tenkjer på deg heile føkkings tida!
  • brukt som adverb:
    • han var føkkings lei av det heile;
    • ho er føkkings kjapp i beina
Artikkelside

ubetydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært liten
    Døme
    • ein ubetydeleg del av den samla mengda
  2. Døme
    • ein oversett og ubetydeleg mann
  3. uviktig
    Døme
    • krangle om ubetydelege ting
Artikkelside

stridast

verb

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

kjempe mot kvarandre;
vere usamde;
kivast, kjekle, krangle
Døme
  • dei striddest om småting
Artikkelside

trette 2

tretta

verb

Opphav

norrønt þræt(t)a

Tyding og bruk

ha ei trette (1;
Døme
  • trette om barneoppsedinga
Artikkelside

halde fred

Tyding og bruk

vere stille, ikkje krangle;
Sjå: fred
Døme
  • hald fred!
Artikkelside

rive kjeft

Tyding og bruk

krangle, skjelle (for moro skuld), skråle;
Sjå: rive
Artikkelside

purk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedsetjande nemning for politi (2, 2)
Døme
  • krangle med purken;
  • far hans er purk
Artikkelside