Avansert søk

125 treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

pengesorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bekymring og uro for korleis ein skal skaffe seg nok pengar eller halde dei økonomiske pliktene sine
Døme
  • trykkjande pengesorger;
  • pengesorgene plaga han mykje

uroskapande

adjektiv

Tyding og bruk

som er kjelde til uro og konflikt
Døme
  • eit uroskapande tema

urovekkjande, urovekkande

adjektiv

Tyding og bruk

som skaper uro (3) og frykt
Døme
  • utviklinga er urovekkjande;
  • urovekkjande tidender

urostiftar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

person som skaper uro og strid;

urosentrum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. midtpunkt for urolege vêrforhold;
    Døme
    • urosentrumet ligg over Vestlandet
  2. midtpunkt for (politisk) uro (4)
    Døme
    • landet er eit urosentrum i Europa

uroing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forstyrre eller få til å kjenne uro
Døme
  • motverke uroing av dyrelivet

uroelement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko eller nokon som valdar bråk og uro (2)
Døme
  • han er eit uroelement i klassa

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: gnaga

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

oppheta, oppheita

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høgare temperatur enn vanleg
    Døme
    • kinna var oppheta av feberen
  2. som er prega av høg aktivitet
    Døme
    • ein oppheta økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Døme
    • ein oppheta debatt;
    • dei oppheta kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart