Avansert søk

88 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

stanse 2

verb

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg, stoppe, stane
    Eksempel
    • klokka stanset;
    • bussen stanset ved holdeplassen;
    • stanse opp
  2. få til å stoppe
    Eksempel
    • journalisten stanset meg på gata;
    • stanse en bil;
    • ikke la seg stanse
  3. gjøre slutt på;
    Eksempel
    • banken stanset alle utbetalinger

stanse 3

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bruke stanse (1 til å prege eller presse noe ut fra metallplater eller andre flate emner
Eksempel
  • bestikket blir stanset ut av metallplatene;
  • ungene stanset ut kakemenn og kakekoner

stanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

verktøy til å prege eller presse ut gjenstander av flate emner, særlig av metallplater;

stogge

verb

Betydning og bruk

sette en stopper for

Betydning og bruk

hindre eller stanse;

stopper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som stopper noe;
    jamfør dørstopper
  2. i ballspill: forsvarsspiller;
    jamfør midtstopper
    Eksempel
    • spille stopper

Faste uttrykk

  • sette en stopper for
    hindre eller stanse

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg;
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • de stoppet opp foran vinduet
  2. få til å slutte;
    Eksempel
    • kan du stoppe motoren?
    • stopp tyven!

Faste uttrykk

  • stoppe munnen på
    få til å tie

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tablettene stilte de verste smertene
  2. Eksempel
    • det ble sagt at hun kunne stille blod

Faste uttrykk

  • stille seg
    gå forsiktig;
    liste seg;
    stiltre seg
    • de stiller seg fram;
    • hun klarte å stille seg innpå ham

turniké, turnike

substantiv intetkjønn

Uttale

turnike´

Opphav

fra fransk, av turnere

Betydning og bruk

bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk