Avansert søk

881 treff

Nynorskordboka 881 oppslagsord

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

  1. vere usikker på om noko er rett, sant, best eller liknande;
    vere i tvil, vere i uvisse
    Døme
    • tvile på opplysningane;
    • eg tviler ikkje på at dette er det rette;
    • han har tvilt på alt som vart sagt
  2. brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
    Døme
    • han stilte seg tvilande til forslaget;
    • ei tvilande mine

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);
Døme
  • det har vore tvil om avgjerda var rett;
  • det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
  • eg er i tvil om kva eg skal gjere;
  • det rår tvil om opphavet;
  • skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
  • feie all tvil til side
    overtyde (nokon) heilt om noko
  • ha sine tvil
    vere uviss;
    tvile
  • heve over all tvil
    vere heilt sikkert
  • la tvilen kome tiltalte til gode
    la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistru om noko
  • så tvil om
    skape tvil eller uvisse om noko
    • advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
  • under tvil
    brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
    • under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
  • utan tvil
    heilt sikkert
    • utan tvil var ho den beste kandidaten

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Tyding og bruk

  1. brått, plutseleg;
    Døme
    • bli tvert slutt;
    • straumen vart tvert borte;
    • eg kjem tvert
  2. i retning som kryssar lengderetninga;
    Døme
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom;
    • dele seg på tvert;
    • liggje på tvert i senga
  3. fullstendig, heilt;
    beint, plent
    Døme
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte heilt
    • ho braut over tvert med all politisk verksemd
  • tvert imot
    1. heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han
  • tvert om
    heilt motsett;
    omvendt
    • vêret vart ikkje betre, tvert om vart det verre

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
Døme
  • ho gjekk tvers over gata

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på tvers
    1. i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
      • vogntoget stod på tvers i vegen
    2. på eller til den andre sida av;
      over (7)
      • samarbeid på tvers av landegrenser
    3. i strid med;
      motsett frå
      • dette er på tvers av sunn fornuft;
      • på tvers av planen vår
  • tvers av
    i to delar;
    heilt gjennom
    • akillessena rauk tvers av;
    • sage stokken tvers av
  • tvers gjennom
    1. rakt gjennom;
      utan hindringar
      • jernbana går tvers gjennom dalen;
      • fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
    2. fullt og heilt;
      fullstendig
      • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
  • tvers over
    1. i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
      • treet ligg tvers over vegen;
      • greina knakk tvers over
    2. rett ovenfor;
      på andre sida av
      • han bur tvers over gangen for meg;
      • ho gjekk tvers over golvet

tverrliggjar, tverrliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bjelke, stong eller liknande som ligg på tvers
  2. i idrett: stang som ligg på tvers mellom to loddrette stolpar og avgrensar mål (1, 9) oppover
    Døme
    • ballen gjekk rett over tverrliggjaren

tvangslån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lån som staten i krisetider med lovleg rett kan ta opp hos borgarar eller institusjonar mot deira vilje

tvangsinnleggje, tvangsinnlegge

tvangsinnleggja, tvangsinnlegga

verb

Tyding og bruk

(med lovleg rett) leggje inn ein person på (psykiatrisk) sjukehus mot eigen vilje

gjenbuar

substantiv hankjønn

Opphav

av gjen- ‘rett ovanfor, tvers ovanfor’ og -buar

Tyding og bruk

nabo som bur rett ovanfor
Døme
  • naboar og gjenbuarar blir varsla direkte

i/til rette tid

Tyding og bruk

på rett eller passande tidspunkt;
Sjå: tid
Døme
  • vi kjøpte huset i rette tid;
  • han dukka opp til rette tid

tilbakehaldsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: rett til å halde tilbake ein gjenstand til eigaren har innfridd pliktene sine;