Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Betydning og bruk

  1. uttales som s foran i, y, æ, ø og med få unntak foran e og som k foran a, o, u og foran konsonant, unntatt h
    Eksempel
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Eksempel
    • lav c;
    • høy c;
    • trestrøken c
  3. merke på at noe kommer som nummer tre
    Eksempel
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • han fikk karakteren C

dominant 1

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig fra latin; i betydning 2 av fransk (note) dominante

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som dominerer
    Eksempel
    • han er dominanten i forholdet
  2. femte tone i den diatoniske skalaen;
    treklang med femte tone som grunntone

noteveksling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av note (1

Betydning og bruk

utveksling av diplomatiske noter;
jamfør note (1, 2)

notehefte

substantiv intetkjønn

Opphav

av note (2

Betydning og bruk

hefte med musikk skrevet ned med noter

notifisere

verb

Opphav

fra latin , av notus ‘bekjent’ og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. meddele, kunngjøre
  2. overlevere en diplomatisk note

noteapparat

substantiv intetkjønn

Opphav

av note (1

Betydning og bruk

alle notene i et vitenskapelig verk;
jamfør note (1, 1)

helnote, heilnote

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

note (2, 1) som viser at tonen skal vare fire taktslag;
til forskjell fra halvnote

halvnote

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

note som vanligvis viser at tonen skal vare to taktslag

kontrapunkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (punctum) contra punctum ‘(note) mot note’

Betydning og bruk

  1. komposisjonsform som går ut på å sette en eller flere melodier til en hovedmelodi
  2. hver av de melodier som settes til en hovedmelodi i kontrapunkt (1)
  3. to eller flere melodier i kontrapunkt (1) som klinger sammen

nøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne eller lukke en lås med
    Eksempel
    • nøkkelen står i døra;
    • klirre med nøklene
  2. redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
  3. i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
    Eksempel
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
    Eksempel
    • vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
    • nøkkelen til et kodesystem;
    • nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
  6. i musikk: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
  7. veiledning for arkivsystem