Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
39 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
få det hett
Betydning og bruk
få det svært vanskelig
;
Se:
het
Eksempel
han kommer til å få det hett når dette blir oppdaget
Artikkelside
het i toppen
Betydning og bruk
sint
;
Se:
het
Eksempel
hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varmr
Betydning og bruk
som har høy temperatur
;
som gir varme
;
het
(1)
Eksempel
varmt
og kaldt vann
;
rykende
varm
suppe
;
ovnen var gloende
varm
;
være svett og
varm
;
varmt
i været
;
turen går til varmere strøk
;
det er fire grader varmere enn normalt
;
årets varmeste dag
brukt som substantiv:
servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
en varm genser
fersk, ny
Eksempel
følge et varmt spor
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
et virkelig varmt sinne
brukt som adverb:
det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
en
varm
takk
;
et
varmt
smil
;
varme ord
;
være for et rausere og varmere samfunn
brukt som adverb:
snakke varmt om noe
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venne seg til forholdene
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Betydning og bruk
i dette øyeblikk
;
på dette tidspunktet
;
på et tidspunkt som nettopp har vært
Eksempel
nå drar vi
;
det er nå du bør gjøre det
;
det er nå eller aldri
;
de kom nå nettopp
;
takk for nå!
i denne perioden
;
i disse dager
Eksempel
nå for tiden
;
nå i vår tid
;
en roman om Cuba før og nå
brukt (trykklett) for å sammenfatte, konstatere, utdype eller påkalle oppmerksomhet
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
det var nå det
;
jeg tror nå det skal gå bra
;
hva var det nå han het?
nå skal du bare høre!
Faste uttrykk
nå og da
en gang iblant
;
av og til
til nå
hittil
Artikkelside
hva
1
I
pronomen
Opphav
norrønt
hvat
, i
betydning
4 kanskje
opphavlig
av
norrønt
hvárt
‘hvilket av to’
Betydning og bruk
som spørrende
pronomen
, særlig om gjenstand
i direkte spørsmål:
Eksempel
hva
for noe?
hva
slags
;
hva
mer kan en forlange?
hva
(behager)?
–
oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse
;
vi blir til i morgen,
hva
?
–
ikke sant?
hva
om jeg nekter?
–
sett at, enn om
;
hva
med å ta toget?
–
skal vi kanskje ta toget?
hva
nå?
–
hva skal vi nå gjøre?
hun er ikke akkurat noen skjønnhet.
Hva
så?
–
hvilken rolle spiller det?
hvis jeg likevel gjør det,
hva
så?
–
hva vil da skje?
hva
vet jeg?
hva
har det med meg å gjøre?
hva
er klokka?
hva
sa du?
i avhengige spørresetn:
Eksempel
nei, vet du
hva
!
–
ikke tale om; den er for drøy!
vet du
hva
?
–
vet du det samme som jeg gjør?
hun sa ikke
hva
hun het
i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
Eksempel
det er utrolig
hva
du kan få deg til å si!
hva
må hun ikke tro om meg etter dette!
som relativt
pronomen
:
hva
du enn gjør, vil jeg holdes utenfor
;
koste
hva
det koste vil
;
han betaler
hva
det skal være
–
en hvilken som helst pris
;
han kjørte uten sertifikat og –
hva
verre er – etter å ha drukket
;
etter
hva
jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre
;
gjør
hva
du vil for meg
Artikkelside
brenne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
Betydning og bruk
være i brann
;
stå i flammer
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennende
(1)
Eksempel
låven brenner
;
det
brenner
hos naboen
;
adventslysene brant i staken
;
det vil ikke
brenne
i ovnen
lyse som ild
;
skinne kraftig
Eksempel
sola brant på himmelen
være
eller
kjennes het
Eksempel
huden brant av feber
;
blodet
brenner
i årene
;
føle jorda brenne under føttene
svi
(
1
I
, 1)
,
verke
(1)
Eksempel
såret
brenner
;
halsen brant av tørst
ha sterke følelser for noe
;
være intenst opptatt av noe
;
kjenne sterk trang eller lyst
;
jamfør
brennende
(2)
Eksempel
brenne for en sak
;
brenne av lyst til å hjelpe
;
hun brant for faget sitt
;
hun brant etter å komme i gang
Faste uttrykk
brenne inne
miste livet i husbrann
hele familien brant inne
brenne inne med
ikke få solgt
brenne inne med alle varene
ikke få uttrykt noe en vil ha fram
hun brant inne med ideen
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lysene brant ned
bli tilintetgjort av brann
hele kvartalet brant ned
brenne opp
brenne til det ikke er noe igjen
bilen eksploderte og brant opp
brenne ut
brenne til det ikke er noe igjen
bålet har brent ut
;
bilen brant ut
om sykdom: slutte å være aktiv
leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside
stekhet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
stekende
het
(1)
;
glohet
Eksempel
en stekhet ovn
;
stekhett vær
Artikkelside
verdslighet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
verdslig
og
-het
Betydning og bruk
det å være opptatt av det jordiske og materielle i tilværelsen
Artikkelside
viderverdighet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
viderverdig
og
-het
Betydning og bruk
besværlig omstendighet
;
ergrelse
Eksempel
komme fram uten
viderverdigheter
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100