slepe 2
slepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
frå lågtysk; samanheng med sleip (2Tyding og bruk
- hale etter seg;
Døme
- slepe ein tømmerstokk;
- eg slepte med meg alle handleposane heim;
- han sleper eine foten etter seg;
- dei måtte slepe ungane i seng
Døme
- slepe ein bil
- arbeide hardt;
Døme
- slepe og slite heile livet
- røre seg langsamt;
Døme
- ho slepte seg opp trappene;
- timane slepte seg av stad