Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
forsete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
forsæti
;
av
for-
(
1
I)
Tyding og bruk
om eldre forhold: laus benk framfor bordet
;
til skilnad frå
langbenk
fremste bilsete
;
framsete
Døme
sitje i forsetet
;
høgre forsete
leiing av møte
;
leiarverv
Døme
ha forsetet
;
kongen fører forsete
Artikkelside
for-
1
I
i samansetning
Opphav
same opphav som
for
(
7
VII)
Tyding og bruk
trykksterkt førsteledd i substantiv
;
i ord som
forkvinne
,
formann
,
forsete
,
fortid
og
fortrinn
trykksterkt førsteledd i adjektiv
;
i ord som
forhistorisk
Artikkelside