kuplett
substantiv hankjønn
Opphav
frå fransk , av couple ‘par’, opphavleg to verslinjer forbundne med rimTyding og bruk
- par verselinjer som følgjer kvarandre, og ofte rimar
- satirisk eller humoristisk vise, særleg brukt i operettar og revyar
Døme
- revyen hadde fleire kuplettar