tørn 2
substantiv inkjekjønn
Opphav
same opphav som tørn (1Tyding og bruk
- omgang med tau eller trosse rundt ein påle
- lykkje eller snurr på tau eller trosse
Døme
- lina har fått tørn
Faste uttrykk
- ta tørnslutte å tulle;
gje seg- no får de jammen ta tørn