sfære
substantiv hankjønn
Uttale
svæˋreOpphav
av gresk sphaira ‘klote, kule’Tyding og bruk
- i eldre astronomi: gjennomsynleg kule som ein trudde alle himmellekamane var festa til i banene sine rundt jorda;jamfør sfæremusikk
- felt, krins, område, nivå
Døme
- den private sfæren;
- vende merksemda mot høgare sfærar