Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
åverke
2
II
,
åvirke
åverka, åvirka
verb
Vis bøying
Opphav
av
åverke
(
1
I)
Tyding og bruk
tilverke
;
særleg
: hogge og stelle til tømmer i skogen
;
avverke
Døme
dei med bruksrett i allmenningen fekk åverke til eige bruk
Artikkelside
åverk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
eigenleg
ov-
Tyding og bruk
ovverk
,
storverk
Artikkelside
åverk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áverk
‘(ulovleg) arbeid, valdsverk’
Tyding og bruk
skadeverk
;
særleg
i
jus
, i
eldre
rettsmål: skade på framand fast eigedom
Artikkelside
åverke
1
I
,
åvirke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áverki
m
‘gardsarbeid, ulovleg utvinning på annans grunn, valdsverk’
Tyding og bruk
arbeid med å hogge og køyre tømmer
;
tømmerhogst
;
tømmerdrift
;
òg: tømmer som er (ned)hogge og framført
Artikkelside