Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
28
oppslagsord
unødvendig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje trengst
;
ikkje naudsynt, uturvande
Døme
unødvendige åtgjerder
;
det er unødvendig å låse
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
sementere
sementera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dekkje, feste med sement
;
lage av sement
sementere ein steinmur
i
overført tyding
:
Faste uttrykk
sementere partimønsteret
låse fast
Artikkelside
rattlås
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mekanisme til å låse rattet på parkert bil
Artikkelside
fiksere
fiksera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘feste’
Tyding og bruk
gje fast og varig form som ikkje endrar seg over tid eller ved ytre påverknad
Døme
pudderet fikserer foundationen
;
fiksere celleprøva
behandle fotografisk film kjemisk slik at han toler lys
bruke
fiksativ
på overflata til eit måleri eller liknande
;
feste med fiksativ
slå fast
;
fastsetje
Døme
fiksere prisen på noko
;
fiksere soltidene
konsentrere (sterkt om)
;
låse fast
;
sentrere
(2)
Døme
fiksere merksemda på saka
;
han er så fiksert på nett denne detaljen
;
fiksere minnet
Artikkelside
fastlåst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
låse
Tyding og bruk
som ikkje let seg endre
Døme
ein
fastlåst
situasjon
;
fastlåste
standpunkt
Artikkelside
etter
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
eptir, eftir
Tyding og bruk
seinare enn
;
ved utgangen
eller
fullføringa av
Døme
etter jul
;
ete middag rett etter jobb
;
eg er ledig etter klokka fem
;
etter eit år
;
etter mykje strev
brukt som
adverb
året etter
;
dei reiste heim ei stund etter
brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna
;
bak
;
attanfor
(1)
Døme
ho følgde etter meg
;
stille opp elevane etter kvarandre
brukt som adverb
sakke etter
brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending
;
som følgje av
Døme
tørke opp etter uhellet
;
rydde etter måltidet
;
vaske hendene etter dobesøket
;
låse døra etter seg
;
vere sliten etter reisa
;
skadane etter ulykka
med grunnlag eller utgangspunkt i
;
i samsvar med
;
i høve til
Døme
etter ordre frå sjefen
;
etter reglane
;
spele etter notar
;
teikne etter minnet
;
herme etter nokon
;
spille etter tur
;
etter beste evne
;
dømme etter utsjånaden
;
betale etter vekt
;
vere stor etter alderen
i same retning som
;
langsmed
Døme
fare etter elva
;
fram etter vegen
brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
Døme
springe etter ein
;
gripe etter boka
;
rope etter ein
;
leite etter orda
;
gå etter ved
;
skrive heim etter pengar
;
jakte etter rein
;
vere ute etter å vinne
;
vere grådig etter pengar
;
politiet er etter meg
brukt som
adverb
tenkje nøye etter
som kjem frå eller har opphav i
Døme
finne spor etter hare
;
arve pengar etter far sin
;
enka etter bror min
brukt for å indikere ei ubroten rekke
;
i tillegg til
Døme
dag etter dag
;
mil etter mil
;
den eine etter den andre
;
ho sprang runde etter runde
ved å halde i
;
ved hjelp av
Døme
bere bytta etter hanken
;
henge etter hendene
brukt som
adverb
: på nytt
;
så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
Døme
jamne etter
;
fylle etter med bensin på bilen
brukt som
adverb
: att, igjen, til overs
Døme
det vart mykje etter
;
gløyme noko etter
som
adverb
:
hen
Døme
kor skal du etter?
kor er han etter?
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
gje etter
ettergje
;
om underlag:
svikte
;
om person: bøye seg, vike
dei gav etter (el. ettergav) gjelda
;
planken gav etter
;
vi må
gi
etter for overmakta
litt etter litt
noko om senn
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
Artikkelside
arretere
arretera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
same opphav som
arrestere
Tyding og bruk
låse rørlege delar av eit fininnstilt måleinstrument
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100