Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

vinkjellar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjellar der ein lagrar vin (2, 1)

underhus

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 etter engelsk the Lower House

Tyding og bruk

  1. underbygnad, sokkel(etasje), kjellar
  2. U-et det folkevalde kammeret i det britiske parlamentet

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føteneikkje våt;
    • skifte på seg tørttørre klede;
    • den grana er tørrinntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørrutan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brødmed lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • tørrom mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebodalkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hudmed lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tåreretter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørrslik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunnpå landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørtete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørtutan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, faktautan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat

tilfluktsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bombesikkert rom i betong(kjellar) eller fjell

sval 2

adjektiv

Opphav

norrønt svalr

Tyding og bruk

litt kald;
(velgjerande) kjølen
Døme
  • ein sval og god kjellar;
  • svale vindar;
  • det blir svalare mot kvelden

steingolv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein kjellar med steingolv

råkald

adjektiv

Opphav

av (5

Tyding og bruk

fuktig og kald
Døme
  • ein råkald kjellar

frostfri

adjektiv

Opphav

jamfør fri (2

Tyding og bruk

  1. trygg for frost
    Døme
    • ein frostfri kjellar;
    • leggje røyra frostfritt
  2. som toler sterk kulde utan å fryse til is
    Døme
    • frostfri kjølevæske
  3. utan frost
    Døme
    • ei frostfri natt

bodega

substantiv hankjønn

Uttale

bodeˊga

Opphav

frå spansk

Tyding og bruk

vinstove (i kjellar)