Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
vits
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
vidd
(
3
III)
og
vittig
Tyding og bruk
skjemtord
;
vittig historie
Døme
fortelje ein vits
;
slå vitsar
;
han skjøna ikkje vitsen i historia
–
poenget
;
løyvinga til tiltaket er berre ein vits
–
låtteleg lita
meining
,
føremål
Døme
det er liten vits i å nekte
;
vitsen med tiltaket
Artikkelside
vengefang
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vidd, lengd som dei utslegne vengene når over
ei ørn med stort vengefang
i
overført tyding
:
la evnene få vengefang
–
få utvikle el. utfalde seg
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd
;
utvikle seg
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
få ei jakke til å vekse i
–
få ei jakke som er (noko) for stor
;
vekse seg vakker
;
arbeidet voks han over hovudet
;
vekse av seg sjukdomen, unotane
;
det voks fram ei ny tann
;
vekse opp i ein god heim
;
greinene har vakse saman
;
naglen veks ut att
i
presens partisipp
:
stige
(
2
II)
;
auke i mengd, tal, styrke
Døme
elva veks
;
medlemstalet veks
veksande harme, motvilje
gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
Døme
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
Faste uttrykk
i veksande måne
når månen blir større
vekse att
bli dekt av vokstrar
vekse frå seg
ikkje vekse meir
vekse med oppgåva
bli meir dugande
vekse til
bli vaksen med kvart
Artikkelside
utstrekning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lengd
,
breidd
(
1
I)
,
vidd
(
1
I)
,
areal
,
omfang
,
storleik
Døme
landet er stort i utstrekning
;
i stor utstrekning (er det slik)
–
i høg grad, for ein god del, langt på veg
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
uhyre
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
un
(
ge
)
hure
‘ublid’
;
samanheng
med
uhyre
(
1
I)
Tyding og bruk
kolossal
,
veldig
uhyre mengd, vidd, interesse
som
forsterkande
adverb
:
uhyre stor, viktig, interessant, vanskeleg, sjeldan
Artikkelside
uhorveleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
horve
(
1
I)
Tyding og bruk
svært stor, umåteleg, veldig, uvanleg
ei
uhorveleg
mengd, vidd
;
uhorveleg
regn
;
uhorveleg
med bær
som
adverb
:
uhorveleg
stor, diger, lang, vid, mykje, sterk
Artikkelside
turnere
turnera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
tornare
‘vende, dreie’
,
i
tyding
1
jamfør
norrønt
turnera
, i
tyding
2
nylaging
etter
turné
;
samanheng
med
tur
(
1
I)
og
turnus
Tyding og bruk
vere med i
turnering
reise på turné
Døme
gruppa turnerer i Nord-Noreg
forme (ein replikk), vende
eller
svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Døme
turnere svaret, replikken med stort vidd
snu på
eller
meistre elegant
Døme
turnere situasjonen
husere
,
herje
,
bråke
(
2
II)
,
bale
Døme
det er fælt kor de turnerer
Artikkelside
synsvidd
,
synsvidde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
syn
og
vidd
(
1
I)
Tyding og bruk
største distanse, hald som ein er i stand til å sjå
;
synskrins
Artikkelside
staut
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
;
same opphav som
stolt
Tyding og bruk
flott
(
3
III)
,
høgreist
Døme
ei staut jente
;
han er like staut som faren
om storleik (vidd) på klede: mellom regulær og korpulent
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100