Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

sura, sure

substantiv hankjønn

Opphav

arabisk sura

Tyding og bruk

kapittel i Koranen

sur 2

adjektiv

Opphav

norrønt súrr; samanheng med suge (2

Tyding og bruk

  1. om lukt, smak: ram, skarp, vond, motsett søt (1)
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • snadda var sur;
    • mjølka hadde vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre;
    som har ein pH-verdi under 7, motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
    • rennande
      • sure auge
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for ein
  6. Døme
    • sint og sur

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei

oppstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

luft eller små mengder magesaft som trengjer seg opp gjennom matrøyret frå magesekken;
Døme
  • få sure oppstøyt

surapal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vill apal med små, sure eple

låst

verb

Opphav

norrønt látast, refleksiv av láta ‘la, late, låte’

Tyding og bruk

te seg som;
gje seg ut for å vere noko;
late som (om);
jamfør læst
Døme
  • han læst vere sjuk;
  • ho lest ikkje sjå dei;
  • dei lest som dei ikkje merka noko;
  • dei hadde berre låst som dei var sure

myle

myla

verb

Opphav

norrønt mýla ‘setje mulen fram’; av mule (1

Tyding og bruk

  1. gjere sure miner;
  2. dra på smilebandet;
    smile skjelmsk
  3. slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
    Døme
    • myle ljåen

kløe

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt kláði

Tyding og bruk

irritasjon i huda;
Døme
  • ha kløe;
  • lindre kløen;
  • kjenne ein kløe i kroppen

Faste uttrykk

  • etter den søte kløen kjem den sure svien
    når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene

grettenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere gretten
Døme
  • sjå sure andlet og grettenskap