ris 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt rís n; frå gresk av orientalsk opphavTyding og bruk
- kornplante av slekta Oryza i grasfamilien;Oryza sativa
- korn av ris (1, 1)
Faste uttrykk
- puffa risriskorn kokte under trykk slik at dei har svolle ut og vorte sprø og lette