Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
los
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘laus’, opphavleg kommandoord til ein hund når ein slepper han laus
Tyding og bruk
det at ein jakthund gøyr når han forfølgjer vilt
Døme
få los
;
losen gjekk oppi lia
som etterledd i ord som
harelos
Artikkelside
nyrydjing
,
nyrydding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rydde
(2)
land som ikkje har vore dyrka før
nyrydda
(1)
land eller gard
Døme
det lå nokre nyrydjingar oppe i lia
Artikkelside
li
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlíð
Tyding og bruk
bratt og jamn skråning på eit fjell eller ein ås, oftast med gras
eller
skog
;
dalside
Døme
oppe i lia
;
grøne lier
som etterledd i ord som
bjørkeli
granli
Artikkelside
magnolia
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
mangnoˊlia
Opphav
etter
namnet
til den franske botanikaren
P. Magnol
, 1638–1715
Tyding og bruk
tre eller busk i
magnoliafamilien
med lêraktige blad og kvite eller rosa blomstrar
Artikkelside
lobelia
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
lobeˊlia
Opphav
etter
namnet
til legen og botanikaren
M. de l’Obel
(latinsk form
Lobelius
) 1538–1616
Tyding og bruk
plante av slekta
Lobelia
i
klokkefamilien
Artikkelside
kamelia
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kameˊlia
Opphav
etter
namnet
til jesuittpresten og botanikaren
Georg Kamel
, 1661–1706, frå Mähren
Tyding og bruk
busk med eviggrøne blad og rosa eller kvite blomstrar
;
Camellia japonica
Artikkelside
huke
2
II
huka
verb
Vis bøying
Opphav
av
huk
(
1
I)
Tyding og bruk
lage
hukar
(
1
I)
;
ta seg fram i tverre svingar
Døme
vegen hukar seg fram etter lia
stikke eller hekte (hake, krok
eller liknande
) inn i ring eller anna opning
Døme
huke båtshaken i fortøyingsringen
gripe eller dra til seg med krok, hake
eller liknande
Døme
huke fisken opp i båten
;
huke til seg noko
få tak i
;
fakke, arrestere
Døme
bli huka for tjuveri
;
endeleg greidde eg å huke deg!
Faste uttrykk
huke seg fast
om ting: setje seg, hekte seg fast
om person: gripe tak for å halde seg fast
Artikkelside
hauke
hauka
verb
Vis bøying
Opphav
av
hau
Tyding og bruk
rope
;
lokke (på buskap)
;
huie
(1)
Døme
det hauka oppe i lia
;
dei hauka og lo
Artikkelside
harelos
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lós
(
2
II)
etter hare
Døme
harelosen gjekk oppi lia
Artikkelside
øvrefram
adverb
Tyding og bruk
etter øvre vegen
eller
leia
;
oppe i lia
Døme
han for øvrefram
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100