Avansert søk

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

konstabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; jamfør norrønt konstabl ‘stallmester’

Betydning og bruk

om eldre forhold: laveste tjenestegrad i politiet og brannvesenet
grad for elev ved Sjøforsvaret

duks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dux ‘fører’

Betydning og bruk

foreldet: flinkeste elev;
motsatt fuks (3)
Eksempel
- like skoleflink som skolens duks;
- holde på sin posisjon som duksen
i overført betydning: flinkest i sin klasse eller gruppering
Eksempel
- Kroatia har lenge vært duksen;
- norsk idrett er duksen i den globale kampen mot doping

adept

substantiv hankjønn

Uttale

adepˊt

Opphav

av latin adeptus ‘som har oppnådd’

Betydning og bruk

person som er innvidd i en hemmelig orden (5) eller sjelden vitenskap
i middelalderen: alkymist
allviter, selvoppnevnt ekspert
elev, læregutt
Eksempel
- mentor og adept møtes ofte

mønsterelev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev som kan være et forbilde for andre elever;

jamfør mønster (2)

Eksempel

læreren beskrev henne som en mønsterelev

opptaksvilkår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vilkår for å bli tatt opp som elev ved skole eller lignende

skolemat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mat som en elev spiser på skolen

skolearbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som en elev eller lærer har i forbindelse med skolen

Eksempel

konsentrere seg om skolearbeidet

skolelys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

elev som er svært flink i de teoretiske skolefagene

skoleelev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev ved en skole

Eksempel

museet har omvisninger for skoleelever

Resultater per side: