Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

brife

verb

Opphav

av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brev

Betydning og bruk

  1. orientere på forhånd;
    Eksempel
    • brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
    • forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
  2. forsøke å imponere;
    kjekke seg
    Eksempel
    • brife med kunnskapene sine

tåkefyrste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som uttrykker seg bevisst uklart for å imponere eller villede