Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

reservere

verb

Opphav

fra latin, av re- og servare ‘bevare’

Betydning og bruk

sikre, ta av
Eksempel
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • ha reserverte plasser til sykler

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta forbehold;
    si ifra at en har en avvikende mening
    • hun reserverte seg på et par punkter

irregulær

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og regulær

Betydning og bruk

Eksempel
  • irregulær overvåking av norske borgere

Faste uttrykk

  • irregulær tropp
    tropp som ikke er organisert og utrustet som statens øvrige tropper

bombe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk bombos ‘drønn’

Betydning og bruk

  1. hul gjenstand som fylles med sprengstoff og eksploderer ved hjelp av tennanordninger
    Eksempel
    • en tidsinnstilt bombe;
    • bomber og granater;
    • slippe bomber over fiendens stillinger
  2. i overført betydning: noe som er fullstendig overraskende
    Eksempel
    • nyheten slo ned som en bombe
  3. rundt felt med avvikende farge på ensfarget stoff
    Eksempel
    • et blått slips med røde bomber

Faste uttrykk

  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • tikkende bombe
    tilstand som kan føre til katastrofe eller ødeleggelser
    • situasjonen i flyktningeleiren er en tikkende bombe

særstandpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avvikende standpunkt (1)

særmening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avvikende mening

barbarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mangel på kultur og sivilisasjon;
    Eksempel
    • kampen mot barbarisme
  2. avvikende språklig uttrykk, særlig om unødig innblanding av fremmedord i morsmålet eller ord fra morsmålet i et fremmed språk

anomal

adjektiv

Uttale

anomaˊl

Opphav

av gresk anomalos

Betydning og bruk

avviker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med avvikende meninger eller oppførsel
Eksempel
  • bli sett på som en avviker i samfunnet

kjetter

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderen

Betydning og bruk

  1. person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
  2. person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt

dissentere

verb

Opphav

fra latin ‘ha en annen mening’

Betydning og bruk

ha eller hevde avvikende mening;
komme med dissens
Eksempel
  • unngå å dissentere for å bremse rettsutviklingen