Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

senfølge, seinfølge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(uønsket) følge eller reaksjon som først viser seg lang tid etter påvirkningen har skjedd;

senskade, senvirkning

senvirkning, seinvirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påvirkningen er skjedd;

Eksempel

gutten sliter med senvirkninger av den langvarige mobbingen