Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

krag

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av navnet Krag-Jørgensen-gevær, etter kaptein O.H.J. Krag 1837–1916 og børsemaker Erik Jørgensen 1848–1896

Betydning og bruk

norsk armégevær 1894–1940, nå brukt i baneskyting

krage 1, krave 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kant rundt halsåpningen på klesplagg
    Eksempel
    • brette opp kragen på frakken
  2. Eksempel
    • presten kom i kappe og krage
  3. utstående kant, noe som krager ut

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    irettesette