Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

ruderatplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet fra latin, av rudus ‘grus, ruin’

Betydning og bruk

plante som vokser på avfallsplasser, på grusete steder eller lignende

rute 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

  1. fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
    Eksempel
    • SAS flyr ruten Oslo–New York;
    • legge opp en rute for ferieturen

Faste uttrykk

  • holde ruten
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
      • båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
    • som kommer (eller går) til fastsatt tid
      • toget er i rute
    • på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute

rally

substantiv intetkjønn

Uttale

rælˊli; ralˊli

Opphav

av engelsk ‘samling’

Betydning og bruk

billøp, særlig der deltakerne starter fra forskjellige steder mot samme mål
Eksempel
  • han måtte bryte rallyet

jernbaneforbindelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernbanelinje som skaper samband (2) mellom to eller flere steder;

overalt

adverb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

alle steder
Eksempel
  • jeg har lett overalt

Faste uttrykk

  • lengde overalt
    lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog

luftbru, luftbro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(militært organisert) flytransport til steder en ikke når landveien, ofte på grunn av krig
Eksempel
  • luftbrua til Vest-Berlin under den sovjetiske blokaden 1948–1949

luftlinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

korteste avstand mellom to steder
Eksempel
  • i luftlinje er avstanden bare 130 km

menasjeri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, av ménage ‘husholdning’, av latin mansio ‘bosted’

Betydning og bruk

  1. samling av ville dyr som vises fram på forskjellige steder
  2. i overført betydning: brokete forsamling

pendlerrute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rute (2 mellom to steder, brukt av pendlere

pendling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pendle

Betydning og bruk

  1. det å svinge regelmessig fram og tilbake
  2. det å (daglig, ukentlig) reise fram og tilbake mellom to steder
  3. det å vingle (2)