Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
lånord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som er tatt opp fra et annet språk (og som ikke lenger kjennes fremmed)
;
jamfør
fremmedord
og
importord
;
til forskjell fra
arveord
Eksempel
‘drosje’ er et
lånord
Artikkelside
-isk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
og
lavtysk
;
jamfør
-sk
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å danne
adjektiv
til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet
;
i ord som
britisk
,
nordisk
og
russisk
(
2
II)
suffiks
brukt til å danne adjektiv av andre substantiv
;
i ord som
dyrisk
og
jordisk
suffiks
brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord
;
i ord som
eksemplarisk
,
platonisk
og
sosialistisk
Artikkelside
fremmedord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som er tatt inn fra et annet språk uten å ha blitt fullt tilpasset i skrivemåte, bøying
eller
uttale
;
jamfør
lånord
i overført betydning
: ord for noe som en påstår at en ikke kjenner til
Eksempel
ferie var et fremmedord for ham
Artikkelside
kata-
prefiks
Opphav
fra
gresk
‘ned, nedover’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt i greske lånord for å betegne bevegelse eller retning ned, nedover
;
i ord som
katalog
,
katapult
og
katatagme
Artikkelside
lavtysk
1
I
,
lågtysk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
(
2
II)
Betydning og bruk
nordtysk språk
eller
dialekt
;
platt-tysk
(
1
I)
,
nedertysk
(
1
I)
;
til forskjell fra
høytysk
(
1
I)
Eksempel
norsk har mange lånord fra
lavtysk
Artikkelside
an-
1
I
prefiks
Opphav
samme opprinnelse som
an
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt i tyske lånord
;
for eksempel
anbefale
,
andakt
og
anstalt
Artikkelside
fornorske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre (mer) norsk
Eksempel
fornorske
skrivemåten av lånord
;
fornorske navnet sitt
;
fornorske et tv-program
Artikkelside
ge-
prefiks
Opphav
fra
lavtysk
og
tysk
Betydning og bruk
trykklett
prefiks
brukt i tyske
lånord
;
i ord som
gebiss
,
gebrokken
og
gevær
Artikkelside
studie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
og
,
fransk
;
samme opprinnelse som
studium
Betydning og bruk
utkast, forarbeid til (del av) kunstverk
mindre avhandling
Eksempel
en
studie
i nyere norsk litteratur
;
filmen er en
studie
i vold
–
volden er skildret svært detaljert og grundig
;
en
studie
over lånord i norsk
Artikkelside
smalte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
smalto
‘mørtel, emalje’
;
germansk
lånord
beslektet
med
smelte
Betydning og bruk
koboltglass som i pulverisert form brukes som blåfarge i glass, emalje, keramisk glasur og dekor
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100