Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

styrke 2

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’; beslektet med sterk

Betydning og bruk

gjøre sterkere
Eksempel
  • styrke helsa med mosjon;
  • samarbeidet må styrkes;
  • styrke landets forsvar;
  • bli styrket i sin tro;
  • styrke sin stilling

Faste uttrykk

  • styrke seg på
    kvikke seg opp på (noe)
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

styrk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

Artikkelside

styrke 2, styrkje

styrka, styrkja

verb

Opphav

norrønt styrkja av styrkr ‘sterk’; samanheng med sterk

Tyding og bruk

gjere sterkare;
gje styrke
Døme
  • styrke helsa med mosjon;
  • styrke forsvaret av kysten;
  • styrke demninga;
  • styrke stoda si;
  • samarbeidet må styrkjast;
  • bli styrkt i trua

Faste uttrykk

  • styrke seg på
    kveikje seg, kvikke seg opp på (noko)
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som styrk

Tyding og bruk

  1. det å vere sterk, kraftig;
    Døme
    • armstyrke;
    • karakterstyrke;
    • viljestyrke;
    • guten har styrke for ein vaksen;
    • be om styrke til å halde ut;
    • styrken i laget var farten
  2. organisert flokk;
    (troppe)avdeling
    Døme
    • flåtestyrke;
    • geriljastyrke;
    • vaktstyrke;
    • dei militære styrkane

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt, energisk (for noko)
Artikkelside