Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
330 treff

Bokmålsordboka 154 oppslagsord

tre støttende til

Betydning og bruk

hjelpe til;
Eksempel
  • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller noen få skritt;
    Eksempel
    • tre fram fra mørket;
    • tre ut av skyggen;
    • hun bad dem tre inn i salongen
  2. bli virksom i;
    begynne i
    Eksempel
    • han trer snart i tjeneste;
    • senere trådte hun inn i stillingen igjen;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev
  3. komme eller bli brukt i stedet for;
    Eksempel
    • tre i noens sted;
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

  • tre av
    i militæret: løs opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • soldatene fikk etter hvert tre av
  • tre/trå fram
    • stige fram
      • tre fram fra bakerste rad
    • komme til syne;
      vise seg
      • landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober;
    • forbudet trådte i kraft etter nyttår
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i lyset
    • i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre tilbake
    trekke seg
    • partilederen trer tilbake før neste landsmøte
  • tre ut
    • stige ut
      • tre ut av huset
    • trekke seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside

stå til tjeneste

Betydning og bruk

stå til disposisjon for å hjelpe til;
Eksempel
  • jeg står til tjeneste om det skulle være noe
Artikkelside

tjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjónusta

Betydning og bruk

  1. handling som er til hjelp for noen;
    Eksempel
    • gjøre noen en tjeneste;
    • kan jeg be om en tjeneste?
  2. det å ha stilling på en arbeidsplass;
    Eksempel
    • søke tjeneste;
    • få permisjon etter endt tjeneste;
    • pensjonere seg etter lang og tro tjeneste;
    • melde seg til tjeneste på et sykehus
  3. gren innenfor statsapparat eller større institusjon
    Eksempel
    • statens diplomatiske tjenester
  4. kortord for militærtjeneste;
    Eksempel
    • gjøre tjeneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1) eller vare (1 som en institusjon, etat eller et firma tilbyr
    Eksempel
    • selge sine tjenester;
    • sikre høy kvalitet på offentlige tjenester;
    • tilby en bred vifte av tjenester
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noe eller noen
    Eksempel
    • være til tjeneste for andre;
    • et liv i miljøets tjeneste
  7. dataprogram som utfører bestemte oppgaver;
    Eksempel
    • en nettbasert tjeneste;
    • lansere en ny tjeneste for fildeling

Faste uttrykk

  • gjøre tjeneste som
    fungere som
    • skolebygningen gjorde tjeneste som pensjonat
  • hemmelig tjeneste
    etterretningstjeneste
    • de amerikanske hemmelige tjenester
  • ivrig i tjenesten
    som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
    • politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
  • stå til tjeneste
    stå til disposisjon for å hjelpe til
    • jeg står til tjeneste om det skulle være noe
  • være i tjeneste hos
    arbeide for
    • være i tjeneste hos kongen
Artikkelside

vaske opp

Betydning og bruk

vaske tallerkner, bestikk og annet;
ta oppvasken;
Se: vaske
Eksempel
  • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

varte opp

Betydning og bruk

Se: varte
  1. Eksempel
    • varte opp gjestene;
    • varte opp med kaffe og kaker
  2. stå til tjenste for;
    hjelpe, assistere
    Eksempel
    • kreve å bli vartet opp sent og tidlig
Artikkelside

komme til unnsetning

Betydning og bruk

komme til hjelp;
komme for å hjelpe;
Eksempel
  • en motorbåt kom oss til unnsetning;
  • brannvesenet ble varslet og kom raskt til unnsetning
Artikkelside

tilby seg

Betydning og bruk

melde seg frivillig;
Se: tilby
Eksempel
  • tilby seg å hjelpe
Artikkelside

gjøre seg nyttig

Betydning og bruk

hjelpe til;
Se: nyttig
Artikkelside

hjelpe seg med

Betydning og bruk

ta i bruk;
greie seg med;
Se: hjelpe
Artikkelside

Nynorskordboka 176 oppslagsord

tre støttande til

Tyding og bruk

hjelpe til;
Sjå: støtte, tre
Døme
  • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    • stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    • kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i rommet
    • i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    • gå ut
      • tre ut av skuggen
    • trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside

stå til teneste

Tyding og bruk

stå til rådvelde for å hjelpe til;
Sjå: teneste
Døme
  • mora stod alltid til teneste for dottera si
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    • heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    • rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han
Artikkelside

sosialarbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har som yrke å hjelpe dei som har det vanskeleg i samfunnet, særleg person som driv fagleg sosialt arbeid i offentlege etatar, i organisasjonar, bedrifter og liknande
Artikkelside

sjølvhjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hjelpe eller forsyne seg sjølv utan medverknad frå andre
Døme
  • ein kafé med sjølvhjelp;
  • drive sjølvhjelp mot helseplager

Faste uttrykk

  • hjelp til sjølvhjelp
    (økonomisk) hjelp som set ein i stand til å greie seg sjølv
Artikkelside

sjølvbetening

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør betening

Tyding og bruk

det å hjelpe eller forsyne seg sjølv til dømes i ein butikk eller kafé;
Døme
  • ei turisthytte med sjølvbetening
Artikkelside

sekundere

sekundera

verb

Opphav

frå latin ‘hjelpe, stø’

Tyding og bruk

hjelpe som sekundant i idrettskonkurranse, debatt eller liknande
Døme
  • sekundere partileiaren i debatten;
  • trenaren sekunderte ute i løypa
Artikkelside
Side 1 av 18