Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 38 oppslagsord

sjel

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk truleg, frå gammallågtysk, eller gammalfrisisk; truleg samanheng med sål (1

Tyding og bruk

  1. åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne;
    det indre i mennesket;
    Døme
    • vere sjuk både på lekam og sjel;
    • få ro i sjela;
    • gå inn for noko med liv og sjel;
    • leggje heile si sjel i noko
  2. i religiøst mål, filosofi: åndeleg del av mennesket, til skilnad frå lekam (1)
    Døme
    • be (om frelse) for sjela si
    • brukt som stadfesting:
      • det har du, mi sjel, rett i
  3. drivande kraft
    Døme
    • vere sjela i eit tiltak;
    • dikta hans manglar sjelindre liv, kraft

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • ikkje ei levande sjel
    ingen, ikkje eit menneske

segn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫgn; av seie

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få syn for segnfå stadfesting (ved sjølvsyn) på det ein har høyrt
  2. kort forteljing (som lever på folketunga og) som gjev seg ut for å vere sann, til skilnad frå eventyr (2)
    Døme
    • ei segn frå gamle dagar;
    • det går segner om desse hendingane

ordrestadfesting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stadfesting av ein ordre (2)

gjeldsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skriftleg stadfesting frå ein person på at han skyldar ein viss sum

forsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg trur ikkje på forsikringane hennar;
    • få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
  2. tiltak for å vere sikker eller trygg
    Døme
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke;
    Døme
    • teikne forsikring;
    • vere avhengig av dyre forsikringar;
    • ha forsikring på verdfulle gjenstandar
  4. Døme
    • få utbetalt forsikring etter ulykka

eid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eiðr

Tyding og bruk

  1. høgtideleg fråsegn eller stadfesting, særleg i retten
    Døme
    • gjere eid på noko;
    • sverje falsk eid;
    • vere under eid;
    • den nye presidenten vart teken i eid
  2. Døme
    • setje i ein eid

Faste uttrykk

  • ta i eid
    la (nokon) gjere eid

avskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. det å skrive av
    Døme
    • avskrift av eit lydopptak;
    • den innleverte oppgåva var rein avskrift frå nettet
  2. skriven kopi
    Døme
    • ta ei avskrift av noko;
    • stadfesting om rett avskrift

approbere

approbera

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

frå latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Tyding og bruk

  1. særleg juridisk: offentleg godkjenning av vedtak
    Døme
    • styresmaktene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell stadfesting av at eit arrangement er godkjent for allmenn deltaking
    Døme
    • delta i eit approbert stemne