Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
143 treff
Bokmålsordboka
77
oppslagsord
kroken på døra
Betydning og bruk
slutten på noe
;
det å måtte gi opp en virksomhet
;
Se:
dør
,
krok
Eksempel
avgiften betydde kroken på døra for bedriften
;
svak økonomi satte kroken på døra
Artikkelside
overopphetet økonomi
Betydning og bruk
økonomi som er preget av for stor aktivitet
;
Se:
overopphete
Artikkelside
på beina
Betydning og bruk
Se:
bein
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
Eksempel
hele huset var på
beina
klokka seks
frisk etter sykdom
Eksempel
være på beina etter en kraftig forkjølelse
i gang etter stillstand
;
i virksomhet
Eksempel
stable en kriserammet økonomi på beina igjen
Artikkelside
gå på skinner
Betydning og bruk
overført: fungere, gå som det skal
;
Se:
skinne
Eksempel
alt går på skinner i norsk økonomi
Artikkelside
gå så det griner
Betydning og bruk
gå svært godt
;
Se:
grine
Eksempel
norsk økonomi går så det griner
Artikkelside
sitte godt i det
Betydning og bruk
ha god økonomi
;
Se:
god
Artikkelside
grine
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grína
Betydning og bruk
vise misnøye
;
klage, gråte, sutre
Eksempel
grine
og klage
;
det er til å
grine
over
;
det er ikke noe å
grine
for
gjøre grimaser
Eksempel
grine
mot sola
Faste uttrykk
grine mot en
vise seg svært tydelig for en
fattigdommen grinte mot oss
grine på nesen
vise misnøye
han griner på nesen når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesen av den sterke dunsten
gå så det griner
gå svært godt
norsk økonomi går så det griner
Artikkelside
dropp
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
av
droppe
Betydning og bruk
slipp
(
3
III
, 1)
av forsyninger, bomber, personer og lignende fra lufta
Eksempel
dropp
fra fly
;
gjennomføre et dropp fra 10 meter
bratt søkk i terrenget
Eksempel
hun har full kontroll over sykkelen når hun setter utfor droppet
brå nedgang i økonomi eller trend
Eksempel
dropp i seertall fra første til andre episode
;
et dropp i markedet
Artikkelside
gjøkunge
,
gaukunge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
unge av
gjøk
(1)
i overført betydning: person eller institusjon som trenger seg fram på bekostning av andre
Eksempel
sykehuset er blitt en gjøkunge i kommunens økonomi
Artikkelside
bedre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
betra
Betydning og bruk
gjøre
bedre
(
1
I)
Eksempel
bedre
sin økonomi
;
bedre
situasjonen for de ansatte
;
bedre
forbindelsen med utlandet
;
bedre helsa til yrkessjåførene
Faste uttrykk
bedre seg
bli bedre
været
bedret
seg
;
håpe at situasjonen vil bedre seg
gud bedre
brukt i utrop
gud bedre oss for et vær
;
gud bedre for en artist hun er
sant å si
;
oppriktig talt
det får en da gud bedre finne ut av selv
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
sitje godt i det
Tyding og bruk
ha god økonomi
;
Sjå:
god
Artikkelside
gå så det grin
Tyding og bruk
gå svært godt
;
Sjå:
grine
Døme
norsk økonomi går så det grin
Artikkelside
ta føre seg
Tyding og bruk
sjå på, undersøkje
;
fokusere på
;
handsame
;
Sjå:
føre
Døme
rapporten tek føre seg økonomi og ressursar
;
i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet
;
vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
Artikkelside
føre
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir
Tyding og bruk
lenger framme enn
;
framfor, framanfor
Døme
liggje langt føre dei andre
;
ho går føre og eg etter
;
‘a’ kjem føre ‘b’
;
gå føre med eit godt eksempel
på framsida av
;
framfor, framanfor,
for
(
7
VII
, 1)
Døme
halde føre nasen
;
vi står føre ein alvorleg situasjon
;
dei hadde viktigare ting føre seg
tidlegare enn
;
før
(
3
III
, 1)
Døme
det var føre mi tid
;
kome føre tida
;
vi blir nok ikkje ferdige føre jul
brukt som adverb: heller enn
;
framfor
(2)
,
før
(
3
III
, 3)
Døme
rangere noko føre noko anna
;
velje raudt føre grønt
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
kjenne seg føre
gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å
kjenne
(
2
II
, 2)
eg kjende meg varleg føre med føtene
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
sjå føre seg
ha ein idé om (korleis noko vil bli)
;
tru
(
3
III
, 1)
eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane
;
eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
lage seg ei indre førestilling av
;
visualisere
(1)
eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
ta føre seg
sjå på, undersøkje
;
fokusere på
;
handsame
rapporten tek føre seg økonomi og ressursar
;
i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet
;
vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
ta seg føre
gå i gang med (noko)
vere føre var
ta
forholdsreglar
;
førebu seg
;
vere forsiktig
det er viktig å vere føre var
;
denne gongen er dei føre var
Artikkelside
handlingsregel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
regel
(1)
for korleis noko skal gå føre seg
Døme
følgje handlingsregelen for ei forsvarleg innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi
;
lage ein handlingsregel for klimautslepp
Artikkelside
eksternalitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i økonomi: positiv eller negativ konsekvens av ei verksemd for andre enn dei primære aktørane
;
ringverknad
Døme
klimaendringar er ein eksternalitet som ofte rammar andre enn dei som står for dei største utsleppa
Artikkelside
ekspansjonspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politikk som dreier seg om
ekspansjon
av økonomi, areal, ideologi eller liknande
Døme
protestere mot den nasjonale ekspansjonspolitikken
Artikkelside
diplomøkonom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(tittel for) person med eksamen frå eit studium i økonomi og administrasjon frå ein høgare utdanningsinstitusjon
Artikkelside
avmatting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå ned
;
minking
,
nedgang
(2)
Døme
ei avmatting i norsk økonomi
Artikkelside
bioøkonomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bio-
Tyding og bruk
økonomi som er basert på å bruke fornybare biologiske ressursar til produksjon av varer
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100