Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
904 treff
Bokmålsordboka
414
oppslagsord
relativitetsteori
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Albert Einsteins teori som hevder at rom, tid og masse er relative størrelser som avhenger av observatøren
Artikkelside
grovkjøkken
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
svensk
grovkök
Betydning og bruk
rom for grovere kjøkkenarbeid, vaskearbeid og lignende
Eksempel
vaskerommet fungerer også som grovkjøkken
Artikkelside
grisete
,
griset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
skitten, uren, møkkete
Eksempel
et
grisete
rom
;
å arbeide med olje kan være grisete
om person: urenslig, uordentlig
Eksempel
æsj, du er så grisete!
jeg har to grisete småsøsken
usømmelig, ufin, uanstendig
Eksempel
grisete
prat
;
grisete oppførsel
som ikke tar hensyn
;
rå, brutal
Eksempel
en grisete valgkamp
;
grisete spill
Artikkelside
grupperom
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite rom som er ment for gruppearbeid
Artikkelside
grogg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
drikk av rom, varmt vann og sukker
Artikkelside
fullmaktslov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lov som gir rom for utfylling gjennom forskrifter
Artikkelside
fullastet
,
full-lasta
,
full-lastet
,
fullasta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lastet slik at alt rom er utnyttet
Eksempel
båten er
fullastet
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
høystål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tettpakket lad av høy
;
jamfør
stål
(
1
I
, 1)
rom for høy (i låve)
;
jamfør
stål
(
1
I
, 2)
Artikkelside
bruttotonn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brutto kubikkinnhold i
tonnasje
(1)
av alt rom som er i bruk på et skip
Artikkelside
Nynorskordboka
490
oppslagsord
grogg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
drikk av rom, varmt vatn og sukker
Artikkelside
pusterom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rom
(
3
III
, 4)
Tyding og bruk
høve til å
puste ut
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
bruttotonn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brutto kubikkinnhald i
tonnasje
(1)
av alt rom som er i bruk på eit skip
Artikkelside
bryggjarhus
,
bryggarhus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: hus til å
bryggje
(
2
II
, 1)
i
om eldre forhold: hus
eller
rom til klesvask
;
eldhus
Artikkelside
brennar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
2
II)
Tyding og bruk
person (
til dømes
i industrien) som tilverkar noko ved brenning
apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass
eller liknande
som brennstoff
Døme
treflis blir mata inn i brennaren
apparat til å
brenne
(
2
II
, 3)
med
del av lampe, reiskap
eller liknande
der logen kjem fram
Døme
flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside
oppstalla
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som står i rom
eller
bygning for dyr
eller
utstyr
;
jamfør
stall
Døme
hestane er oppstalla på ein gard
;
bussane står oppstalla i eit garasjebygg
Artikkelside
tollegang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
toll
(
2
II)
Tyding og bruk
rom mellom to
tollepinnar
Artikkelside
privatbustad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus, leilegheit eller rom til å bu i
;
privat husvære
Artikkelside
plikt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
plicht
‘lite akter-
eller
framdekk’
Tyding og bruk
tilje
(1)
i robåt
rom framme eller bak i ein båt
tofte
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 49
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100