Avansert søk

335 treff

Bokmålsordboka 247 oppslagsord

oppkalle

verb

Betydning og bruk

gi navn etter noen;
kalle opp
Eksempel
  • gata skal oppkalles etter en kjent kunstner;
  • være oppkalt etter bestefaren

opplesing, opplesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lese opp
Eksempel
  • dagens opplesing er fra en kjent forfatter;
  • opplesing av dommen i retten

oppskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

  1. veiledning eller instruks for å lage noe
    Eksempel
    • en oppskrift på eplekake;
    • følg oppskriften nøye
  2. alminnelig kjent regel eller framgangsmåte
    Eksempel
    • boka er skrevet etter tradisjonell oppskrift;
    • festen gikk helt etter oppskriften
  3. noe som er oppskrevet;
    Eksempel
    • en oppskrift av målfører

proklamere

verb

Opphav

av latin pro- og clamare ‘rope’

Betydning og bruk

(høytidelig) gjøre kjent;
Eksempel
  • frigjøringsbevegelsen vil proklamere landet som selvstendig stat

ramseeventyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eventyr med episoder som blir gjentatt
Eksempel
  • 'pannekaka' er et kjent ramseeventyr

profilere

verb

Opphav

fra italiensk; jamfør profil (1 og profil (2

Betydning og bruk

  1. gi noe en bestemt profil (1, 3);
    vise fram, markere, markedsføre
    Eksempel
    • profilere et politisk parti;
    • profilere seg mot en bestemt kundegruppe
  2. brukt som adjektiv: markant, kjent
    Eksempel
    • en profilert politiker
  3. utforme eller tegne et bestemt profil (2 på et arbeidsstykke, en bygning, et møbel eller lignende
    • brukt som adjektiv:
      • brede, profilerte lister

plate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lavtysk; fra gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Eksempel
    • plater av bjørkefiner
  2. flate på komfyr eller koketopp til å sette kjele eller stekepanne på
  3. rundt, skiveformet lagringsmedium for musikk;
    musikkutgivelse på slikt medium
    Eksempel
    • spille inn en plate;
    • hun anmeldte plata i avisen

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe

lommekjent

adjektiv

Betydning og bruk

svært godt kjent
Eksempel
  • hun er lommekjent i området

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Betydning og bruk

  1. størst i mengde, vidde og så videre
    Eksempel
    • Ola har mest penger av dem;
    • hvem fikk mest fisk?
  2. brukt som adverb: i høyest grad, i størst monn, framfor alt
    Eksempel
    • mest av alt har jeg lyst til å snu;
    • mest mulig ut av noe;
    • være mest lik faren sin
  3. oftest, som regel, vesentlig
    Eksempel
    • holde seg mest hjemme
  4. brukt til å lage superlativ (1 av noen adjektiv
    Eksempel
    • mest kjent;
    • mest krevende;
    • mest sannsynlig
  5. brukt som adverb, trykklett: nesten
    Eksempel
    • mest alle kom

Faste uttrykk

  • for det meste
    i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • for det meste røyker han pipe
  • i meste laget
    vel mye

presentere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av samme opprinnelse som presens

Betydning og bruk

  1. vise, legge fram
    Eksempel
    • presentere et nytt produkt;
    • presentere en regning for noen
  2. Eksempel
    • teateret skal presentere to Ibsen-stykker
  3. gjøre en person kjent for en annen eller for en forsamling;
    Eksempel
    • hun presenterte mannen sin

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjøre honnør ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
  • presentere seg
    si navnet sitt (når en hilser på fremmede)

Nynorskordboka 88 oppslagsord

parodi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av gresk para- og ode ‘song’; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. spottande etterlikning eller karikering av eit kjent kunstverk, særleg dikting
    Døme
    • ein parodi på ‘Ja, vi elsker’
  2. herming etter eller vrengjebilete av ein person
    Døme
    • lage ein parodi på statsministeren
  3. mislykka presentasjon eller gjennomføring
    Døme
    • ein parodi på godt teater;
    • saksførehavinga var rein parodi

toppen av isfjellet

Tyding og bruk

det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent;
Sjå: isfjell

isfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort stykke av is som har losna frå ein isbre og driv i havet
    Døme
    • berre av eit isfjell ligg over vatnet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent

innvigd

adjektiv

Opphav

jamfør innvie

Tyding og bruk

  1. som er vigd
    Døme
    • liggje i innvigd jord
  2. brukt som substantiv: person som har fått del i noko som ikkje er vanleg kjent
    Døme
    • berre nokre få innvigde visste om det

innvie

innvia

verb

Opphav

etter tysk einweihen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innvie ei kyrkje;
    • innvie ein prest til biskop
  2. høgtideleg opne for å ta i bruk (til dømes bygning eller idrettsplass)
    Døme
    • innvie det nye samfunnshuset
  3. gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent;
    fortelje om
    Døme
    • eg innvigde henne i løyndomen

notifisere

notifisera

verb

Opphav

frå latin , av notus ‘kjend’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent, melde
  2. overlevere ein diplomatisk note

hakk i plata

Tyding og bruk

stadig oppattaking av noko kjent;
Sjå: hakk, plate

hakk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hakke (2

Tyding og bruk

  1. det å hakke eller hogge
  2. Døme
    • kniven hadde eit hakk i egga;
    • bordplata var full av hakk og skar
  3. noko som er hakka eller skore opp i småbitar;
  4. i overført tyding: lite grann
    Døme
    • eit hakk ned;
    • vere eit hakk betre;
    • liggje eit hakk over

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent

halma

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk (h)alma ‘hopp, sprang’

Tyding og bruk

brettspel med brikker for to eller fire personar, kjent frå oldtida

offentleg løyndom

Tyding og bruk

noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort;
Sjå: løyndom