Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
298 treff
Bokmålsordboka
154
oppslagsord
memorandum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘som bør huskes’
;
jamfør
memorere
Betydning og bruk
skriftlig påminning
kort skriftlig utgreiing om et aktuelt spørsmål
eller
en situasjon
Artikkelside
polere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
pusse eller gni en overflate (
for eksempel
med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
Eksempel
bilen bør
poleres
vår og høst
i overført betydning
:
finpusse
(2)
,
kultivere
(4)
brukt som adjektiv:
et polert språk
;
polerte manerer
Artikkelside
museumsgjenstand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjenstand som er utstilt
eller
bør stilles ut på museum
brukt
spøkefullt
om avleggs ting (
eller
person)
Artikkelside
bli å
Betydning og bruk
Se:
bli
brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
Eksempel
vi blir å finne utenfor butikken
;
hun ble å treffe på kontoret
brukt for å uttrykke framtid
;
komme til å
(1)
Eksempel
han blir å reise i morgen
;
hun ble å komme litt seinere
Artikkelside
bli
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
blive
Betydning og bruk
fortsette å være
;
være i ro
Eksempel
bli
hjemme
;
bli
liggende
;
kan du ikke
bli
?
la det
bli
med tanken
;
hun ble igjen på hytta
;
han blir å treffe på kontoret
utvikle seg til
;
komme til å oppnå eller skje
;
gi som resultat
Eksempel
bli syk
;
bli lege
;
bli et nytt og bedre menneske
;
bli 17 år
;
det ble fullt hus
;
ble det nok?
det ble jubel og glede
;
jeg håper det
blir
en jente
;
til jord skal du
bli
;
det ble ikke så verst
;
det
blir
85 kroner til sammen
hjelpeverb som sammen med hovedverbet i
perfektum partisipp
danner passiv:
Eksempel
bli
grepet av angst
;
det
blir
sagt at …
;
landsmøtet
blir
avsluttet i morgen
Faste uttrykk
bli av med
kvitte seg med
de hadde problemer med å bli av med all fisken
bli av
brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
hvor ble det av deg?
utvikle seg til
hva skal det
bli
av henne?
realisere
(1)
blir det noe av planene?
bli med barn
bli gravid
bli med
slå følge
bli med på kino
bli sammen
bli kjærester
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
hvordan ble verden til?
bli ved sin lest
holde seg til det en kan
bli ved
fortsette
jeg kan bli ved å være som jeg er
bli å
brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
vi blir å finne utenfor butikken
;
hun ble å treffe på kontoret
brukt for å uttrykke framtid
;
komme til å
(1)
han blir å reise i morgen
;
hun ble å komme litt seinere
skal bli!
brukt som svar på kommando eller forespørsel
Artikkelside
oppbevare
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
anbringe på et sikkert sted
;
ta vare på
Eksempel
melka bør
oppbevares
kjølig
Artikkelside
nyttemoral
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
morallære som går ut på at handlinger bør bedømmes etter den nytten de har for mennesker som berøres av dem
;
utilitarisme
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fótr
Betydning og bruk
nederste del av ganglem
;
fotblad
Eksempel
fryse på føttene
;
få et brudd i foten
;
hun vrikket foten
;
jeg setter ikke min
fot
der i huset mer
del av strømpe eller sokk som dekker
foten
(
1
I)
Eksempel
strikke foten i glattstrikk
fotefar
som jakthund kan følge ved å lukte
Eksempel
hunden finner foten
;
følge foten
nederste del av noe
;
stett
,
sokkel
(1)
Eksempel
ved
foten
av fjellet
;
foten på vasen
som etterledd i ord som
juletrefot
rytmisk enhet i verselinje
;
jamfør
versefot
utregningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
uten å skåne noe eller noen
regnskogen blir hogd ned for fote
få en fot innenfor
få innpass (et sted)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han har fått fast fot i landet
få føtter å gå på
gå unna
pengene fikk føtter å gå på
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
kaste seg for noens føtter
uttrykke overgivelse, underordning
legge noe/noen for sine føtter
erobre noe eller noen
koret legger alle for sine føtter
lett på foten
som går lett
;
rask
leve på stor fot
leve flott
;
ha et stort forbruk
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på like fot
på like vilkår
på stående fot
straks, i farten
sette foten i bakken
ta en pause for å tenke seg om
de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
sette ned foten
sette en stopper for
;
si stopp
barna er interessert, men de voksne setter ned foten
sitte ved noens føtter
(etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
som fot i hose
enkelt, rett fram
stemme med føttene
vise sin oppfatning ved å forlate et sted
de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
stå på god fot med
ha et godt forhold til
stå på like fot med
være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
til fots
gående
Artikkelside
motbør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
bør
(
3
III)
Betydning og bruk
motvind
Eksempel
ha uvær og
motbør
i overført betydning
:
motstand
(1)
,
motgang
Eksempel
møte
motbør
;
ministeren fikk kraftig motbør
Artikkelside
omskrive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrive om
;
formulere annerledes
Eksempel
lange, tunge setninger bør
omskrives
brukt som adjektiv:
en omskrevet versjon
i matematikk: tegne en linje rundt
Eksempel
omskrive en sirkel rundt en trekant
Faste uttrykk
omskrive historien
gi en ny og endret versjon av noe som har hendt
Artikkelside
Nynorskordboka
144
oppslagsord
bli
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
blive
Tyding og bruk
halde fram med å vere
;
vere i ro
;
verte
(1)
Døme
kan du ikkje bli?
bli heime
;
bli ståande
;
la det bli med tanken
;
han vart att da dei andre hadde gått
;
ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
utvikle seg til
;
kome til å oppnå eller skje
;
gje som resultat
;
vise seg å vere
;
verte
(2)
Døme
bli sjuk
;
bli lege
;
bli eit nytt menneske
;
bli 100 år
;
seks og åtte blir fjorten
;
bli til jord
;
skal det bli nokon gong, får det bli no
;
eg vonar det blir plass til alle
;
det vart jubel da dei vann
vere nødvendig
;
måtte
;
verte
(3)
Døme
det blir å byrje på nytt
hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv
;
verte
(4)
Døme
han blir dregen på kjelke
;
det blir sagt at …
Faste uttrykk
bli av med
kvitte seg med
dei vart av med varene
bli av
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
kor blei det av deg?
utvikle seg til
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
blir det noko av dei store planane?
bli med barn
bli gravid
bli med
følgje med
bli med på leiken
bli saman
bli kjærastar
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
noko er i ferd med å bli til
bli ute for
kome ut for
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
bli å
brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
ho blir å treffe i morgon
;
han vart å finne på skulen
brukt for å uttrykkje framtid
;
kome til å
(1)
ho blir å reise i morgon
;
han vart å kome litt seinare
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside
nyttemoral
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
morallære som går ut på at handlingar bør vurderast etter kor nyttige dei er for den einskilde
eller
samfunnet
;
utilitarisme
Artikkelside
avsnitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
snitt
(
2
II)
Tyding og bruk
kvar av dei delane som noko er delt inn i
;
bolk
(1)
Døme
lese første avsnittet i ei bok
;
du bør ha fleire avsnitt i teksten din
administrativ avdeling i til dømes politiet
Artikkelside
ishockeybane
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bane
(
1
I
, 6)
med avrunda hjørne til å spele
ishockey
på
Døme
ein ishockeybane bør vere 30 meter brei og 60 meter lang
Artikkelside
motbør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bør
(
3
III)
og
motburd
Tyding og bruk
motvind
Døme
ha uvêr og motbør
i
overført tyding
:
motstand
(1)
,
motgang
Døme
møte motbør
;
dei fekk mykje motbør
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
no
2
II
,
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Tyding og bruk
i denne augeblinken
;
på dette tidspunktet
;
på eit tidspunkt som nett har vore
Døme
no går bussen
;
det er no du bør gjere det
;
det er no eller aldri
;
vi møttest no nyst
;
takk for no!
i denne perioden
;
i desse dagane
Døme
no for tida
;
no i vår tid
;
livet på garden før og no
nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Døme
eg trur no det skal gå bra
;
det vart no ikkje verre heller
;
det var no det
;
kva var det no han heitte?
høyr no her!
Faste uttrykk
no og da
stundom
, av og til
til no
hittil
Artikkelside
nivå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
niveau
,
av eldre
fransk
nivel
,
av
latin
libella
‘vaterpass’
;
jamfør
libelle
(
1
I)
Tyding og bruk
høgd til ei vassrett flate
;
plan
(
2
II
, 2)
;
jamhøgd
Døme
golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik
eller liknande
;
standard
(
1
I
, 1)
Døme
heve nivået
;
senke nivået
;
prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå
;
eit velferdssystem på nivå med det norske
;
medlemstalet ligg på same nivå som i fjor
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100