Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

oppgi ånden

Betydning og bruk

;
Se: ånd

i ånden

Betydning og bruk

(se noe) for sitt indre blikk, i tankene;
Se: ånd

gnome

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘ånd, forstand, tanke’

Betydning og bruk

hjemsøke, heimsøke

verb

Betydning og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller lignende
    Eksempel
    • fedrenes synder hjemsøkes på barna
  2. om ulykke, plage, motgang: ramme (3, plage (2
    Eksempel
    • landet ble hjemsøkt av uår og sult;
    • indre stridigheter hjemsøker partiet;
    • de vonde minnene hjemsøkte ham resten av livet
  3. om spøkelse, ånd eller lignende: oppsøke en person eller et sted, særlig for å plage eller hevne seg
    Eksempel
    • familien ble hjemsøkt av onde ånder;
    • han ble hjemsøkt av sin døde fars gjenferd
    • brukt som adjektiv
      • et hjemsøkt hus

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

havvette

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

overnaturlig vesen eller ånd som holder til på havet

håndverk, handverk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, håndverk’, av lavtysk hantwerk; jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvere med faglig utdanning og praktisk erfaring framstiller noe i mindre omfang, hovedsakelig ved hjelp av håndverktøy
    Eksempel
    • yrkene i håndverk og industri
  2. fag eller yrke basert på håndverk (1)
    Eksempel
    • lære et gammelt håndverk;
    • steinhogging er et utdøende håndverk
  3. i overført betydning: del av et arbeid eller en virksomhet som krever grunnleggende teknikk og ferdigheter
    Eksempel
    • å skrive romaner er et krevende håndverk;
    • dette var et stykke godt politisk håndverk
  4. resultat av et håndverksmessig arbeid
    Eksempel
    • skapet er et solid stykke håndverk;
    • diktene hans bærer mer preg av håndverk enn av ånd

geistlig

adjektiv

Uttale

gæiˊstli

Opphav

fra lavtysk eller tysk Geist ‘ånd’

Betydning og bruk

  1. som gjelder trossamfunn eller presteskap
  2. brukt som substantiv: presteviet person

gast 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘ånd, gjenferd’, norrønt gastr; samme opprinnelse som gjest

Betydning og bruk

åndsarbeid

substantiv intetkjønn

Opphav

av ånd

Betydning og bruk

intellektuelt arbeid;
motsatt kroppsarbeid

Nynorskordboka 48 oppslagsord

fillehaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

haug med filler

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust

åndeleggjere

åndeleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gjere åndeleg, fylle med ånd
Døme
  • åndeleggjere den ytre forma

åndsadel

substantiv hankjønn

Opphav

av ånd (1)

Tyding og bruk

åndsaristrokrati

åndløyse

substantiv hokjønn

Opphav

sjå -løyse

Tyding og bruk

det å vere åndlaus;
òg: noko(n) som er åndlaus(t)
Døme
  • få ånd inn i åndløysa

åndlaus

adjektiv

Opphav

etter tysk geistlos

Tyding og bruk

Døme
  • ein åndlaus person;
  • eit åndlaust arbeid

åndetru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tru på ånder;
    jamfør ånd (3)

åndesyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

syn av ånd(er) (3)

åndemanar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som manar, kallar fram ånder;
jamfør ånd (3)

åndeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til, går ut frå ånd (1), til skilnad frå lekamleg, sanseleg;
    Døme
    • eit dugande menneske både åndeleg og kroppsleg;
    • materiell og åndeleg kultur;
    • ei åndeleg oppvakning blant ungdomen
  2. Døme
    • åndelege songar;
    • samtale om åndelege ting

åndedyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyrking av ånder;
jamfør ånd (3)